Brudgommens venn

De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta (Joh 3, 26 – 30)

Jesus og døperen Johannes nevnes ofte i samme åndedrett.
Fortellingene om dem henger nøye sammen, helt fra det aller første møtet dem imellom, på et tidspunkt da de begge fremdeles lå i magen til sine mødre.
Da Maria kom og besøkte sin slektning Elisabeth, som var kommet noen måneder lenger i sitt svangerskap, sparket barnet i Elisabeths mage av glede, kan vi lese (Matt 1, 44).
Johannes skulle være forløperen til Messias, mens Jesus var den lovede frelseren.
Neste gang vi leser at de møttes, var mens Johannes forkynte og døpte ved Jordan.
Det han forkynte var at Messias skulle komme.
Mange trodde det var han som var Messias, men Johannes pekte på Jesus. «Se Guds lam som bærer verdens synd», sa han.
Da Jesus kom, visste Johannes at nå var hans kall fullført.
Han bruker et bilde for å beskrive dette: Han skulle ikke være brudgom, men han var «brudgommens venn». I vår tid ville han kanskje ha blitt omtalt som brudgommens forlover? Hans «best man», som det heter på engelsk?
Når brudgommen viser seg, trekker brudgommens venn seg tilbake.
Han skal ikke overstråle brudgommen på noen måte.
I stedet gleder han seg over den glansen og æren som blir brudgommen til del.
Det fortelles at både Johann Sebastian Bach og Georg Friderich Händel gjerne skrev ordene «Soli Deo gloria» på sine komposisjoner – «Til Guds ære alene».
I Frelsesarmeen er det praksis at dersom en musikkgruppe får applaus etter en framføring, peker dirigenten oppover, mot himmelen. Hyllesten skal høyere opp.
Det er brudgommen som skal hylles, ikke brudgommens venner.
«Han skal vokse – jeg skal avta», sa døperen Johannes. Han hadde både møtt og hørt brudgommen. Nå var hans glede fullkommen. Da han kort tid senere satt i fangenskap og ventet på døden, sendte han en hilsen til Jesus. Jesu svar bekreftet at Johannes hadde hatt rett.
Jesus var brudgommen. Johannes var brudgommens venn.

Publisert som «søndagspreken» i KPK