«Godt å være frelst»

Det er kanskje det mest brukte og det enkleste, kristne vitnesbyrd som kan avlegges: «Det er godt å være frelst». Et annet, nokså likt, er dette: «Jeg er glad at jeg er frelst».

Noen synes begge utsagnene er å ta litt vel hardt i. For hvordan kan man vite at man er frelst?
Dersom man har vært i ferd med å drukne, men har klart å komme seg i land, enten ved egen eller andres hjelp, kan man nok si det slik. Man er berget; man er kommet i land.
Selv om uroen fortsatt sitter i en, og man føler seg utrygg, er man berget.
Og noen ganger må noen si det til en: Du er trygg nå!
Men i åndelig, religiøs forstand?
Hvordan kan man vite at man er frelst da?
Kan man «føle» seg frelst?
Det er kanskje bedre at noen forteller deg det, dersom man er usikker.
I Bibelen leser vi om en som lurte på dette.
Svaret han fikk var dette: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst» (Apg 16, 31).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK