En vandring

I en tid da det har vært mye færre muligheter til aktiviteter som involverer mange eller hvor man kommer i kontakt med ukjente, har de gode, gamle spaserturene fått en slags renessanse.

Gjennom mesteparten av menneskehetens historie har dette vært den reisemåten som var mest i bruk. Uttrykket «apostlenes hester» beskriver dette.
En av de mest kjente spaserturene er den som gikk fra Jerusalem til Emmaus om kvelden den første påskedagen.
I en prekensamling fra rasjonalismens tid brukes denne fortellingen, som står i Lukas-evangeliet, for å beskrive det sunne og anbefalelsesverdige i nettopp det å gå litt lange spaserturer.
Om ikke poenget er direkte galt, er det kanskje ikke det viktigste poenget med den fortellingen? Vi leser om både Henok og Noah at de «vandret med Gud» (1 Mos 5 og 6), og i en mye brukt salme heter det: «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK