Spor i snøen

I en ukes tid har vi hatt det som kan kalles «en normal vinter» her jeg bor.

Om ikke snøen har ligget meterhøy, slik jeg husker det fra oppveksten, har den i det minste dekket bakken
. Når jeg går ut for å hente avisene om morgenen knirker det i snøen på en måte som man kjenner igjen, og det blir satt spor.
Den første dagen var det bare ett sett spor; to, hvis man regner med de katten satte, men nå er det mange.
Fotspor og hjulspor.
Sporene er forskjellige.
Mine er forholdsvis store; kona sine er mindre. Og så katten sine, da.
Spor er noe vi alle setter.
I krim-litteraturen leser vi mye om spor og om det å identifisere sporene.
Men spor kan også være en veiviser.
Noen har gått foran.
Apostelen Peter skriver i sitt første brev: «For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor» (2, 21).
Stoler vi på sporene som er satt, kommer vi dit vi skal.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK