«På en måte»

Språket er en dynamisk ting, og det dukker ofte opp nye ord og uttrykk.

Noen av dem er kreative og gode, andre blir fort en klisjé, eller enda verre: De blir det man kaller «språklig padde».
Uttrykket «på en måte» er blitt en slik klisjé som ikke betyr noe som helst.
Rent innholdsmessig innebærer uttrykket et forbehold, litt som «kan du si», som også brukes i tide og utide (mest det siste).
I Bergprekenen anbefaler Jesus at vi dropper slike forbehold: «La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde» (Matt 5, 37).
Og det blir vel litt rart om man sier «jeg er kristen, på en måte», eller «jeg tror på Jesus, kan du si»?
Betydningen av et utsagn ligger ikke alltid i hvor «store» ord man bruker, eller hvor mange ord som brukes.
Mange har opplevd at ett eneste ord, eller noen få ord, var det som snudde en hel situasjon.
Det ene ordet kan være et navn: «Jesus».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK