Løvetann

De gule blomstene i hellinger og i hageplenen er et fast vårtegn.

De lyser nok opp, men i virkeligheten er løvetann en ugressplante.
Alf Prøysen kan synge om den vesle gutten som har med seg «sin første løvetann» til mor, og for kaninen i bur er løvetannblader «nam-nam». Planten har også medisinske effekter som kan være nyttige.
Men den er likevel en ugressplante, og den har lange røtter.
Blir bare en liten bit av rota sittende igjen etter at man har forsøkt å fjerne planten, vokser det opp nye planter.
Kan det bli en andakt av dette?
I brevet til hebreerne formanes det: «La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet» (12, 15).
En rest av roten gjør at planten lever videre.
Så også med bitterhet og gammelt nag.
Derfor er det viktig at det blir fjernet helt.
Det kan bare gjøres av ham som i evangeliet kalles «vingårdsmannen» - Herren selv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK