«Frelsesfryd»

Har man lest Bibelen i mange år, er det enkelte ord og uttrykk som fester seg.

Så kommer det en ny oversettelse, og noen av de uttrykkene man var blitt glad i, står ikke lenger i «Bøkenes bok».
Et av disse uttrykkene er «frelsesfryd».
Det sto i Salme 51, 14 i den bibelutgaven jeg vokste opp med, riktig nok som to ord, og ikke ett, slik jeg har husket det: «Gi meg igjen din frelses fryd».
Nå heter det: «Gi meg igjen gleden over din frelse».
«Fryd» og «glede» kan være to ord for det samme, men de kan også være uttrykk for to ulike nivåer på en god følelse.
«Fryd» er liksom litt mer boblende, litt mer intenst.
Verken «fryd» eller «glede» er ukjent i den kristne erfaringen.
Man kan fryde seg i det kristne fellesskapet og i de åndelige opplevelsene, og man kan glede seg i dem.
Fryden kan være intens, gleden kan være rolig.
Ordet «frelsesfryd» hører fremdeles hjemme i den kristne språkbruken.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK