Det dekker alt

Alle hagene i det vesle nabolaget var fine og velstelte.

Plenene var klippet, gresset var jevnt, blomsterbedene luket og ugresset fjernet.
Med ett unntak.
Der fikk det meste gro som det ville.
Ble det ryddet, var det etter skippertaksprinsippet og etter kort tid så det ut som før.
Gutten i den familien som bodde der, gledet seg derfor alltid til snøen skulle komme.
For han visste at når snøen hadde falt, dekket den alt rotet, rusket og rasket.
Da var hagen deres like fin som de andres.
Snøen dekket det alt sammen.

I en kjent «bedehussang» heter det:
«Golgata skjuler det alt,
min synd og min byrde betalt.
Alt som var meg imot
ble utslettet med blod.
Golgata skjuler det alt».

Problemet med en hage der snøen dekker alt rotet, er at dette kommer fram igjen når snøen smelter.
Slik er det ikke med det som skjules av Golgata-verket.
Det blir ikke gjemt bort.
Det er borte for bestandig.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK