«Troende til alt»

Det er sjelden ment som et kompliment dersom det sies om noen at vedkommende er «troende til alt».

Da er man enten litt lettlurt, en som «tror på hva det skal være»; eller man kan være litt suspekt, en man ikke bør stole for mye på.
Iblant har jeg møtt mennesker som sier at de ikke kan kalle seg kristne, for «jeg tror ikke på alt som står i Bibelen».
Det gjør nok ikke jeg heller, men så handler heller ikke kristendom å «tro på alt»; det handler om å tro på Jesus.
Apostelen Paulus skrev til menigheten i Roma: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst» (Rom 10,9).
Han brydde seg ikke om hverken skapelse på seks dager eller andre stridstema.
Hans fokus var Jesus.
Til en annen menighet skrev han at han ikke ville «vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2,2).
Det er kristendom.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Styrke i medgang

Flere steder i evangeliene advarer Jesus om at det skal komme tider og situasjoner der det vil være både tøft og krevende å tro på og følge ham.

Ja, han advarer om at det skal kunne komme til å gå på livet løs.
Det har vært mange slike epoker i den kristne kirkes historie, og det er slik mange steder fremdeles.
Vi ber for kristne som opplever trengsel og motgang, men samtidig tenker jeg at vi kanskje også bør be for alle de kristne – alle oss kristne! – som ikke lever i trengsel, verken sosialt, økonomisk eller trosmessig; alle vi som har det greit og godt på de fleste måter?
Kristne som opplever trengsel, vet at de trenger Guds kraft og veiledning.
Kristne som opplever medgang, kan lett komme til å glemme dette.
«Det skal sterk rygg til å bære gode dager», heter det i et gammelt ordtak.
Ikke minst gjelder det den åndelige ryggen.
Jesus fortalte en lignelse om dette, og om å sette Guds rike først.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Varm lindring

I de fleste offentlige badeanlegg har man som regel også det som kalles et terapibasseng.

Det kan være et lite basseng der man bare sitter og slapper av, eller det kan være såpass stort at man også kan svømme litt i det.
«Terapi»-delen består først og fremst i at vannet er varmere der enn i de andre trenings- og/eller lekebassengene.
Det er en gammel erfaring at varme har god effekt på mange typer lidelser, så som ømme muskler eller revmatisme.
Litt av det samme kan man oppleve om man tar en varm dusj.
Så er det vel en livslov i dette, og en sammenheng mellom varme og lindring?
Å bli møtt med varm omsorg har også en lindringseffekt i mange andre situasjoner. Det kan gjøre noe både med sårhet og bitterhet.
«Det ble så varmt i hjertet mitt,» sa den senere verdenskjente evangelisten Rodney «Gipsy» Smith da han skulle beskrive hvordan han opplevde det var å ta imot Jesus som 17-åring.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Akk og takk – amen og ja, men

– Så flytter vi fra «akk» til «takk», skal en kjent forkynner og sjelesørger ha sagt etter en samtale med påfølgende bønnestund.

Det finnes en del slike formuleringer, mer eller mindre vellykkede, mer eller mindre egnet til å hjelpe en ut av en bølgedal eller troskrise.
Å flytte fra «ja, men» til «amen» er også en slik formulering.
De kan misbrukes og de kan oppleves som lettvinte, men samtidig har de en kjerne i seg som er verd å huske.
«Akk» er vel ikke et ord som brukes så mye lenger, det er et gammelt ord som uttrykker beklagelse.
Heldigvis er det mer «takk» enn «akk» i Bibelen, som i 1 Tess 5,18: «Takk Gud under alle forhold».
«Ja, men» er også lett å si dersom man utfordres på noe.
Bibelske helter som Moses og Gideon kunne være litt der, men når de fant «amen» skjedde store ting.
Samtidig må det erkjennes at både «amen» og «takk» noen ganger kan være en form for hellig trassighet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Pynte til jul

Mors bibel

I 2026 er det 100 år siden dikterpresten Anders Hovden publiserte sin oversettelse av en engelsk sang: «Inga bok er meg so kjær/som min moders bibel er».

Sangen finnes på flere språk, og en innspilling med den svenske frelsessoldaten «Lapp-Lisa» var i mange år en gjenganger i Ønskekonserten i NRK.
Mors eller fars gamle bibel er et klenodium i mange hjem, også i hjem hvor man kanskje ikke har et spesielt sterkt forhold til Bibelen lenger.
I sangen «Family Bible» hyller Willie Nelson minnene han har knyttet til det å samles rundt en åpen bibel til familieandakt.
Siden Anders Hovden alt er nevnt: Han oppsummerte sitt teologiske ståsted med «Mors kristendom» og «Tvang til tro er dårers tale».
Til bildet av mors bibel hører også bildet av en velbrukt bibel, slitte blader, kanskje merker av tårer, små merknader i margen.
Det er bildet av ei bruksbok og ikke ei bok som bare er til pynt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kjent i Bibelen?

Det finnes mange forskjellige bibelutgaver på norsk, og både typografi og layout kan variere og gjøre det litt vanskelig å finne fram i de ulike utgavene.

En som opplevde dette, sa med et sukk til seg selv: – Og jeg som trodde jeg var kjent i Bibelen!
Å være «kjent i Bibelen» kan sikkert forstås på flere måter.
Det kan bety at man er kjent med budskapet i Bibelen, det kan bety at man er kjent med de mange fortellingene i den eller det kan bety at man vet hva som står hvor.
Noen ganger kan det også bety at man vet hva som ikke står i Bibelen.
Det er de som tror at både «Du skal få en dag i morgen» og «Enhver blir salig i sin tro» er bibelske utsagn og sitater.
Ikke alt som står i Bibelen er like viktig.
En tekst på drøyt 25 ord oppsummerer på mange måter hele bibelbudskapet.
Derfor kalles Johannes 3,16 gjerne også «Den lille bibel».
Der oppsummeres evangeliet i én enkelt setning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Så dét, så!»

Når noen har lest fra Bibelen, det være seg i et møte eller et mindre fellesskap, avslutter man gjerne lesningen med et «amen».

Forleden hørte jeg en litt annen avslutning: «Så dét, så!»
Om det vakte forskrekkelse eller litt munterhet, skal være usagt. Saklig sett er det kort vei mellom et «amen» og et «så dét, så!».
«Amen» kommer fra hebraisk og kan bety «sannelig», «troverdig», «det står fast» eller «la det skje».
Noen ganger blir det også brukt som uttrykk for at man gir sin tilslutning til det foregående taler sa.
Det finnes sanger som bare består av dette ene ordet, noen ganger kanskje ispedd et «halleluja» – et annet ord av hebraisk opprinnelse.
Jeg vil ikke at «amen» skal byttes ut med «så dét, så», verken i de private andakten eller gudstjenesten.
Men noen ganger kan det være godt å bruke det som en påminning om at Jesus faktisk lever fremdeles.
Så dét, så!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Nøkkelkode «316»

En av mine venner har begynt i ny jobb.

For å komme inn på arbeidsplassen har hun fått utlevert et kort og må taste en kode.
Koden er «316», eller «tre seksten», som det blir muntlig.
De tre tallene utgjør en kjent kombinasjon for mange kristne.
Opphavet til dette er selvfølgelig henvisningen til «Den lille bibel» i Johannes 3,16.
Det er skrevet andaktsbøker der alle betraktningene tar utgangspunkt i «3,16»-henvisningene i Det nye testamente.
Det er mye god forkynnelse og sjelesorg som kan ta utgangspunkt i disse tekstene; både formaninger og oppmuntringer.
Når det gjelder «3,16»-tekstene i Det gamle testamente, er ikke disse alltid like oppbyggelige, for å si det slik.
Et kjent kristent blad heter «Agenda 3:16», og det har vært laget kristenruss-aviser med tittelen «3,16».
«316» er derfor en nøkkel som gir mange gløtt inn i det troens rom vi alle er innbudt til å bevege oss i.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK>.

Å tvile på tvilen

Hun var en kjent og profilert kvinne i sin samtid.

Om sitt religiøse ståsted sa hun at hun var agnostiker.
Men hun hadde vokst opp i et kristent hjem, og fra tid til annen oppsøkte hun kristne møter.
Da Frelsesarmeen kom til hjembyen Stavanger, gikk hun dit.
Dels var det nok av ren nysgjerrighet, men dels var det nok også fordi hun ville gjøre seg opp sin egen mening om denne nye, litt kontroversielle «sekta» som var kommet til byen.
At den ble ledet av en kvinne, hadde hun også sans for, kvinnesakskvinne som hun var.
Senere sa hun om denne frelsesoffiserens forkynnelse og eksempel: «Hun fikk meg til å tvile på min egen tvil»!
Da Othilie Tonning så bøyde kne ved Frelsesarmeens botsbenk, var det en hendelse som ble omtalt i byens aviser.
Tvilen på egen tvil hadde ført til tro og førte videre til en tjeneste der hun ble en pioner innen sosialpolitikk og diakoni i norsk historie.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

De navnløse

De fleste av oss går under det navnet foreldrene våre ga oss, og lever godt med det.

Noen velger riktignok et annet navn i løpet av livet, enten fordi det man fikk, er blitt en belastning eller fordi man ikke liker det.
Iblant blir navnet borte, for eksempel når en person blir funnet død og det ikke er noe ved funnet som forteller hvem vedkommende er.
De kan bli omtalt som «Jane Doe» eller «John Doe», avhengig av kjønn.
Mange tror at forkortelsen «NN» står for «no name» på engelsk, men det kommer av latin: «Nomen nescio».
Det betyr «Jeg kjenner ikke navnet»; det er noe annet enn ikke å ha et navn.
Mange av oss lærte en sang i søndagsskolen som begynner slik: «Jesus har en bok i himlen, snart så er den full av navn».
I Bibelen sier Herren gjennom profeten: «Jeg har kalt deg ved navn, du er min» (Jes 43,1).
Gud vet hvem hver enkelt av oss er – ingen er navnløse for ham.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«12 små og tre store»

Det er ikke alltid så lett å holde orden på alle de bibelske skriftene, verken i Det gamle eller Det nye testamente.

Ikke minst er det mange navn, både på personer og steder.
Innholdslista over de to «hoveddelene» i Bibelen begynner nokså oversiktlig; det er fem mosebøker i GT og deretter Josvas bok.
I NT er det fire evangelier og så Apostlenes gjerninger.
Noen vil sikkert kunne tenke at Josvas bok og Apostlenes gjerninger har et visst slektskap med hverandre – denne andaktsskribent er en av dem.
Min kristendomslærer for snart 60 år siden godtok «de 12 Paulus-brevene» som en felles betegnelse på disse.
Kanskje ville han også ha godtatt «12 små og tre store» som en opplisting av profetene i GT?
Ordene «små» og «store» handler ikke om disse skriftene er viktige eller mindre viktige; det handler om omfanget.
Profeten Jesajas bok fyller 66 kapitler; profeten Obadja bare ett. Men viktig, han også!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.