Som dagen er

I menigheten jeg går i, er vi noen som er mer eller mindre avhengige av krykker.

Sist søndag kom en av disse til gudstjenesten uten krykker, noe som ble kommentert. Men vi fikk beskjed: Krykke eller ei handlet om dagsformen.
Kanskje var det fordi vi var på vei inn til en gudstjeneste at kommentaren ga seg selv: «Som dagen er, skal krykken være»?
Formuleringen «Som dagen er, skal styrken være», kjenner vi både fra salmen «Blott en dag» og fra Bibelen i 5. Mosebok 33,25. Men krykker?
For noen av oss er det slik at krykker fra tid til annen er, eller har vært, en del av «styrken».
Også i det åndelige livet kan vi trenge «krykker» som er ressurser utenom oss selv.
Bønnen er en slik «krykke», bibellesning en annen, det kristne fellesskapet en tredje.
Krykker kan nok virke som heft, men uten dem er man i beste fall ustø, eller man faller.
Da er det slik at som dagen er, skal krykken være.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.