En velsignelse til Esau?

Ordet «velsignelse» er sentralt i kristen tro og gudstjenesteliv.

En kristen gudstjeneste avsluttes gjerne med en velsignelse, enten lyst av presten eller ved at menigheten ber om den i fellesskap.
Et søk i nettbibelen gir nesten ett tusen treff på det ene ordet «velsignelse».
Det finnes flere fortellinger om velsignelser i Bibelen; om Jabes, som ble velsignet, men også om Esau, som ikke ble det.
Jeg synes fortellingen om Esau er sår lesning.
Etter at hans bror Jakob hadde lurt faren Isak til å gi ham den velsignelsen som fulgte med førstefødselsretten, utbrøt Esau: – Har du ikke en velsignelse til meg også? (1 Mos 17,36).
Som kristne slipper vi å tro – eller frykte – at velsignelsen bare er for noen få.
Den er for alle som tror på Jesus.
Men velsignelsen gjelder ikke bare for mennesker. Den gjelder for hele skaperverket, dyr og mennesker, planter og trær.
Og dermed også for Esau.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Bildet viser Svein Tindberg i rollen som Esau.