Fremdeles både leses og framføres fortellingen om fiskeren og småbrukeren fra Fjære i dagens Grimstad og hans kamp for å forsørge kone og barn mens nøden herjet.
Det gikk ikke så bra; Terje ble holdt i fangenskap i sju år, og da han kom hjem, var både kone og barn borte.
Mange år senere fikk han en mulighet til å ta hevn.
Han kunne latt sin fiende fra krigen oppleve det samme: At kone og barn ble tatt fra ham.
Etter en kamp med seg selv brukte han ikke hevnens mulighet.
I stedet sa han: «Stort jeg mistet, men stort jeg fikk. Best var det, kan hende, det gikk som det gikk. Så får du ha takk, da, Gud».
Kan vi lære noe av denne takken fra Terje?
I en time på bibelskolen noterte jeg: «Gud er mektig nok til å ta forbannelsens frukt og kryste velsignelsens dråper ut av dem».
Kanskje var det dette Terje Vigen erfarte?
Publisert som «Dagens andakt» påKPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar