Dorullkjerner og syltetøyglass

I menigheten jeg går i, har vi nylig ansatt en ny barne- og ungdomsarbeider.

Som mor til tre har hun erfaring med det å engasjere barn og unge til kreativitet og lek.
En av tingene hun har utfordret oss eldre i menigheten på, er å ta vare på ting vi ellers kaster, som dorullkjerner og syltetøyglass.
Gjenbruk av slike ting er ellers en gammel kunst i all slags barne- og ungdomsarbeid; noen av oss husker det fra barneskolen også.
Å lage kunst av gamle ting er det ogaålang tradisjon for.
I salmen «Amazing Grace» takker den troende Gud for at han kunne og ville frelse «et vrak som meg».
Den salmen, så vel som de dorullkjernene og syltetøyglassene som vi nå sparer på, forteller meg noe om å se verdier og potensial i det tilsynelatende verdiløse som bare skal kastes.
Det forteller meg også noe om Gud, og minner meg om at slik er han: En som ser verdien i ethvert menneske, og i alt det skapte.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.