Disippeløre og disippeltunge

Det står mye i Bibelen om den menneskelige tunge og bruken av den.

I dagligtalen snakkes det iblant om å ha «glatt» eller «sleip» tunge – det som formidles av en slik, har vi sjelden tillit til.
Profeten Jesaja taler om å ha «disiplers tunge» (50,4).Den har som oppgave å «styrke den trette med et ord».
Men for å ha en disippels tunge, trengs det også en disippels øre, heter det i neste vers.
Profeten stanser der, men det betyr vel at disippeltunge og disippeløre, henger sammen med disippelblikk og disippelhjerte?
Kanskje også disippelhender og disippelføtter?
Viktigere enn kroppsdelene blir da disippelskapet; det å være Jesu disippel.
I noen bibeloversettelser brukes ordet «læresvenner» om det å være disipler.
Språkhistorisk snakker vi om det samme: «Disippel» var et vanlig ord for å være i lære i et fag eller håndverk helt til for mindre enn 100 år siden.
Vi er alle Jesu elever.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.