Kirkereformatoren Martin Luther skal ha vært et følelsesmenneske som både kunne være høyt oppe og langt nede.
Hans kone Katharina (bildet) skal ha vært den stabiliserende faktor i livet hans.
Det som hadde begynt som et fornuftsekteskap, ble et forhold som varte i 20 år og genererte mye varme og mange barn.
Periodene der Luther var langt nede, kunne være langvarige.
Fra en av dem fortelles det at Katharina en dag dukket opp ved frokosten i sørgeklær.
Ektemannen ble forskrekket og spurte hvem som var død.
– Gud, svarte Katharina.
– Sånt må du ikke si! Gud er ikke død, sa ektemannen strengt.
– Men hvorfor ter du deg som om han var død, da? ville Katharina vite.
Og ifølge anekdoten, for det er vel helst en anekdote det er snakk om, skal svaret ha fått Martin Luther til å våkne opp og ta seg sammen.
Kanskje var det da han tenkte at selv om jeg tror Jesus kommer igjen i morgen, vil jeg plante et tre i dag?
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar