Påske i gult

Vi var på vei hjem fra en påskeleir.

Det var andre påskedag og mye trafikk.
På radioen hørte vi et program der barn ble bedt om å ringe inn og fortelle hvorfor de trodde gult var påskens farge.
Dette var før mobiltelefonens tid for vårt vedkommende, så våre gutter måtte nøye seg med å lytte.
Det var mange forslag: Hestehov og påskelinjer var to av dem, sol og appelsiner var to andre.
Så kom det et nytt forslag: - Jeg tror gult er påskens farge fordi det skal minne om nytt liv, sa en guttestemme.
- Å, du tenker på at blomstene vokser fram? spurte programlederen.
- Nei, sa gutten. – Jeg tenker på at Jesus sto opp fra de døde, jeg!

Kanskje gjør jeg programlederne urett, men de hørtes da faktisk ut som de ble litt brydd?
For en pappa bak rattet var det nesten så dette ble den påskens beste andakt.
Den gule fargen minner også om at Jesus sto opp igjen fra de døde.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK og i andaktsboka «Hver morgen ny» (2020)

Å hefte Jesus

«Ikke heft meg» eller «ikke heft ham eller henne» er uttrykk vi både har hørt og selv har brukt.

Kanskje sto vedkommende midt oppe i noe annet, stort eller lite, og både vedkommende selv og kanskje også omgivelsene ville få dette fullført.
I Lukas 8 kan vi lese om at Jesus ble heftet.
Han var på vei til synagogeforstanderen Jairus, som hadde en syk datter.
Underveis ble han heftet.
En voksen kvinne med en alvorlig sykdom var overbevist om at bare hun fikk røre ved Jesu klær, ville hun bli helbredet.
Det ble hun også, og Jesus tok seg tid til å snakke med henne.
I mellomtiden var barnet Jesus skulle besøke, død.
«Du trenger ikke bry Mesteren lenger», var beskjeden han fikk.
Men Jesus ble med Jairus hjem, og jenta som var død, ble vekket til live igjen.
Jesus har ikke noe imot å bli heftet.
Ikke noe prosjekt er større for ham enn det behov og den lengsel som hver enkelt av oss bærer på.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

På tomannshånd med Jesus

I Johannes-evangeliet kan vi lese om to lange samtaler som Jesus hadde på tomannshånd.

Det var bare de to; først en nattlig samtale med den lærde Nikodemus, så en samtale midt på dagen med kvinnen som kom til brønnen ved byen Sykar.
Samtalen med Nikodemus kan kanskje kalles akademisk; den med kvinnen var mer praktisk.
Men i begge samtalene kom Jesus raskt til kjernen: Hvem han var og hva hans oppgave var.

De to samtalepartnerne hans var på ulike steder i livet.
Nikodemus var vellykket og respektert av samtiden. Han tilhørte eliten i samfunnet.
Kvinnen ved Sykars brønn var ikke noen av delene.
Privatlivet hennes var litt smårufsete, og det var vel en grunn til at hun kom til brønnen på den varmeste tida av dagen.
Da slapp hun å møte noen andre, trodde hun.
At hun tilhørte en etnisk og religiøs minoritet bidro heller ikke til å styrke statusen hennes.

Men Jesus tok seg tid til begge!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«OMG»

Den teknologiske utviklingen har også fått konsekvenser for språket.

Vi har fått et «sms»-språk der koder på tre-fire tegn skal formidle noe.
I alt finnes det mer enn tusen slike «koder», de fleste med engelsk betydning.
En av de mest brukte kodene er «OMG».
Det står for «Oh My God».
I muntlig norsk finnes uttrykk med samme innhold; de skal ikke gjengis her.
De som bruker dette, tenker sjelden på at de faktisk har en dyp, religiøs betydning.
Da Gud ga Moses de ti bud, var ett av de første at «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn».
Jødefolket hadde så stor respekt for Guds navn at de verken sa det høyt eller skrev det.
I vår kultur har man hatt lett for å tenke at dette budet først og fremst retter seg mot banning.
Banning er stygt, men bannskap og misbruk av Guds navn er to forskjellige ting.
Tenk over det neste gang du trenger å uttrykke overraskelse, forskrekkelse eller glede.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Når Gud tar seg god tid

«Jeg har lagt dette i Guds hånd, men han kunne hørt på meg. Da hadde jeg vært død nå».

Den gamle Herrens tjener hadde vært syk av kreft i lang tid, og både han og omgivelsene visste at sykdommen bare hadde én utgang.
Han prøvde å ta det med et glimt i øyet, men det ble noen smertefulle uker og måneder før han en dag endelig fikk slippe fra dem.
«Mett av dager», kaller Bibelen dette.

Den kristne kirke har helt siden pinsedag levd i en forventning om at «tiden heretter er kort».
Paulus trodde nok ikke at det skulle gå mer enn to tusen år før Jesus kom igjen; han regnet med at det ville skje i hans levetid.
Også i den kristne sangskatten stilles det spørsmål om hvorfor det drar ut med Jesu gjenkomst.
Apostelen Peter minner oss om to ting: At Gud har en annen tidsplan enn oss, og at når gjenkomsten ikke har skjedd ennå, er det fordi Herren vil at flest mulig skal bli frelst (2. Pet 3,9).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Plassering

– Jeg bare kikker, er mitt standardsvar når en hyggelig bokhandlermedarbeider spør om jeg trenger hjelp til noe der jeg går og studerer butikkhyllene.

Kikker, og kanskje reflekterer litt.
Ikke minst over hvor bøker med religiøst eller kristelig innhold er plassert.
Tidligere sto disse gjerne i egne hyller merket «Livssyn» eller «Religion».
Sist jeg tok en slik runde i en lokal bokhandel, oppdaget jeg at de bøkene de hadde med religiøst eller kristelig innhold, var plassert i to kategorier. Den ene het «Dokumentar»; den andre rett og slett «Diverse».
Begge trigget noen refleksjoner.
«Dokumentar» – sier det noe om forholdet mellom tro og viten, kanskje?
Tro og kunnskap?
Når det gjelder «Diverse» – sier det noe om tro og religion som en slags oppsummering av hva det innebærer å være et menneske?
Som Bibelen selv sier: «Det er ingen ende på de bøker som skrives» (Fork 12,12).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Sulten på velsignelse»

Under den hjemlige morgenandakten med bibellesning og bønn dukket ordene plutselig opp: «Sulten på velsignelse».

At man er «sulten» på noe, er blitt en del av den offentlige språkbruken.
Idrettsfolk er sultne på rekorder, seire og medaljer.
Politikere og næringslivsfolk er sultne på resultater, enten i form av vedtak og beslutninger eller som profitt og overskudd.
Ordet «sult» gir ulike assosiasjoner i ulike situasjoner.
Det finnes en sunn form for sult, der man innser at nå er det tid for et matinntak, og det er den usunne formen for sult, den som oppstår som følge av nød, sykdom og underernæring.
Å være «sulten på velsignelse» er som regel en sunn sult.
Profeten Jeremia sa: «Jeg fant dine ord og åt dem, de var til glede for meg» (15,16).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK