Skrevet i sand

Vi leser bare én gang at Jesus skrev noe.

Det er i Johannes 8, i fortellingen om kvinnen som var grepet i utroskap.
Hun ble slept med til Jesus, og de skriftlærde ville vite hva Jesus mente skulle skje med henne.
Det svarte han ikke på, men han bøyde seg ned og skrev med fingeren i sanden.

I to tusen år har mennesker undret seg over: Hva skrev han?
At noe er skrevet i sand, eller i snø, for den del, er nærmest blitt et ordspråk for det som er ustadig og ikke til å stole på.
Motsatsen er når noe er hugget i stein eller fjell.
Men ordene Jesus skrev i sanden, må ha hatt sin virkning.
Ordene han så uttalte – om den som er uten synd – er i hvert fall hugget i stein.
Det er også ordene han sa til kvinnen.
Jesus bagatelliserer ikke synd og nederlag, men han tilgir og gir ny nåde.
Det er ikke skrevet i sand; det er hugget i fjell.
Salmen «Klippe, du som brast for meg» sier noe om nettopp det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK