«En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus» (Joh 11, 1-5).
Det er en sang som ikke synges lenger, men den ble brukt i Frelsesarmeen tidlig på 1960-tallet.
Han som skrev den, ble senere min første sjef da jeg var ansatt i Krigsropets redaksjon.
Sangen begynner slik:
«Jeg er glad jeg hører med blant Jesu venner
som han kjenner
og selv er kjent».
Den bibelske fortellingen om søskenflokken i Betania får meg alltid til å huske på denne sangen.
Jeg kjenner meg igjen i den.
Jeg er også glad for å høre med blant Jesu venner, og for å vite at han kjenner meg.
Vi vet ikke noe om når vennskapet mellom Jesus og søskentrioen oppsto.
Men hjemmet deres i Betania var tydeligvis et fristed for Jesus på hans vandringer.
Teksten vår avrundes med et av de få gløtt vi får inn i Jesu private følelsesliv, at han var glad i dem.
Det var sikkert ikke tilfeldig at den eneste gangen Jesus ga navn til en av personene i sine lignelser, kalte han vedkommende Lasarus.
Meldingen om at Lasarus var syk var slik: «Han som du er så glad i, er syk».
Det er mange former for vennskap.
Jeg har 350 venner på Facebook.
I det tallet er alle kategorier av kjenninger, fra tidligere kolleger, bekjentskaper, slektninger, nær familie og selvsagt nære, gode venner.
I sin avskjedstale til disiplene sa Jesus: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere (…). Jeg kaller dere venner...» (Joh 15,15).
Dagens tekst er innledningen til den kjente beretningen om da Lasarus ble syk og døde, og Jesus gjorde det tredje miraklet med å vekke noen opp fra de døde.
Verken Jairus eller enken i Nain var nære venner eller bekjente av Jesus.
Jairus oppsøkte Jesus selv, og gravfølget i Nain dukket opp idet Jesus passerte byen.
Men Lasarus og hans to søstre var nære venner.
Det er i denne fortellingen vi finner Bibelens korteste vers: «Jesus gråt» (vers 35).
Mer enn at han gråt over en venn, gråt han sammen med vennene sine.
Publisert som «Søndagspreken» på www.kpk.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar