Kobberslangen er en del av fortellingen om ørkenvandringen Israels folk måtte gjennomføre (se 4. Mos 21).
Den ble tatt vare på da vandringen var over; den ble vurdert som et kulturminne og en del av den historiske arven.
Fortellingen levde videre i folkets bevissthet.
I sin samtale med Nikodemus henviste Jesus til den, og brukte kobberslangen som et bilde på seg selv (Joh 3, 13-15).
Men den fysiske kobberslangen var da destruert.
Om lag 700 år før Jesu fødsel gjennomførte kong Hiskia en reform der mye «grums» som hadde klistret seg til gudstjenesteliv og folkefromhet ble fjernet.
Kobberslangen var blitt slikt grums.
Folket hadde begynt å dyrke slangen og gitt den et navn (se 2 Kong 18).
Hiskia, som var en gudfryktig konge, så at kobberslagen var kommet mellom folket og Gud.
Da var det bedre å knuse den.
Slike valg kjennes både såre og brutale, men av og til er de nødvendige.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar