«Bi-be-len»

Det er mange måter å tenke om Bibelen og dens plass og funksjon i et menneskes liv på.

Fremdeles er det vel slik at det er flere hjem som har en bibel enn som ikke har det.
I mange hjem er Bibelen i daglig bruk; i andre slett ikke.
Nylig hørte jeg en beskrive hvordan en bibels blotte eksistens kunne være en andakt i seg selv.
Det var bare å se på omslaget av boka og lese navnet som står der: Bibelen.
Selve ordet kommer fra gresk, «biblia», som betyr «bøker». Den samme opprinnelsen har gitt oss ordet «bibliotek».
Andakten min venn fikk ved å lese navnet på boka besto i å dele ordet opp i tre: Bi – be – len.
Å «bie» er et litt gammelmodig ord for det å vente. «Vent på Herren» er en formaning vi leser mange ganger.
Det gjør vi også når formaningen er å be.
Siste del av ordet leste han som en oppfordring til å lene seg mot Gud.
Bi på Herren – be til Herren – len deg mot Herren.
Bi – be – len.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK