Å gå mot 70

Det hender jeg må si til meg selv: – Jeg merker at jeg nærmer meg 70 år.

Mange regner 70 for å være «et hellig tall».
Og sant nok: Det er et tall som ofte brukes i Bibelen. 185 treff fikk jeg da jeg søkte på ordet «sytti» i nettbibelen.
Ett av dem gjaldt Jesu svar til Peter da han lurte på hvor mange ganger han skulle tilgi et annet menneske – om det holdt med sju ganger.
– Nei, svarte Jesus. – Du skal tilgi 70 ganger sju ganger (Matt 18,21-22).

At 70 x 7 blir 490 er enkel matematikk, men det er ikke Jesu poeng. I stedet er han opptatt av en grenseløs tilgivelse.
Dette understreker han ved å fortelle lignelsen om den ubarmhjertige medtjener (vers 23-34).
I Fadervår lærer han oss å be: «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12).

Det er mye å glede seg over når man går mot 70 år.
«Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det» (Salme 90,10).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Peter – bekjenner og fornekter

Ingen av de 12 disiplene rundt Jesus er så synlige i evangeliene som Simon Peter.

Ikke minst gjelder det i de samtalene han hadde med Jesus.
Peter var den som første satte ord på hvem han – og trolig også de andre – oppfattet Jesus som: «Du er Messias, den levende Guds Sønn» (Matt 16,16).
Han grep fort til de store ordene, Peter, men iblant ble de i største laget.
Så sent som på skjærtorsdag erklærte han: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død».
Da måtte Jesus hente ham litt ned: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg» (Luk 22,34).

Peter huskes både som bekjenneren og fornekteren.
Men bekjenneren seiret over fornekteren.
Peter ble ikke sittende fast i sin fornektelse.
På oppstandelsens dag fikk han en særlig hilsen fra Jesus, og ved strandbredden fikk han og Jesus snakket ut.
Fornekteren ble igjen bekjenneren.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Støv på rillene?

«Plater med støv på» var et populært radioprogram i NRK der man spilte gamle slagere fra tida før mange av lytterne var født, eller som de husket fra sin spede ungdom.

Tittelen refererte seg ikke bare til at platene var gamle, men også til at det rent fysisk nok hadde lagt seg støv på en del av platene. Noe av støvet kunne også anes ved avspillingen av platene.
Begrepet «med støv på» kjenner vi igjen fra ulike sammenhenger.
Det som blir liggende, samler støv, både i faktisk og overført betydning.
Det kan være et tegn på forfall, men det kan også handle om alder og verdighet.
Overført på mennesker kan «grått hår» ha noe av den samme klangen. Det kan også uttrykket «rusten røst».
Røsten kan ha blitt rusten på grunn av misbruk, men også ved flittig bruk som taler eller sanger.
Et gammelt visdomsord sier det slik: Heller slites ut enn ruste vekk.
Det gjelder i Guds rike også.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Åpen eller lukket bibel?

Det finnes mange broderier, tegninger eller malerier som viser en bibel.

Ofte ligger Bibelen på et bord med et tent lys ved siden av seg.
Bibelen kan være åpen og den kan være lukket.
I den menigheten jeg går i, har vi et arrangement som vi kaller «Over en åpen bibel». Der samtaler vi om bibeltekster og leser disse.

En lukket bibel kan bety flere ting: At den er lukket fordi den som eier boka eller bor der den befinner seg, ikke lenger er interessert i den, men det kan også bety at man ikke får noe ut av å lese den; at man ikke forstår hva som står der eller hva det betyr.

Under en gudstjeneste i Jerusalem satt jeg ved siden av en jødisk mann.
Hans hebraiske bibel var «en lukket bok» for meg, som min norske var det for ham.
På pinsedag sa de som var samlet til hverandre: «...vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål» (Apg 2,11)!

Bibelen var ikke lenger lukket, men åpen!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Villighetsvekkelse

Debora het en kvinnelig helteskikkelse i Bibelen.

Hun var dommer i Israel og ble sett opp til både av sin samtid og ettertiden. Etter en viktig seier over en av Israels fiender, førte hun an i en sang der hun hyller folket som møtte villig fram da kallet lød (se Dom 5, vers 1 og 9): «Mitt hjerte slår for Israels herskere, for folket som villig møtte fram. Lovpris Herren!»
Kanskje var det denne beretningen som inspirerte den svenske poeten Ylva Eggehorn (bildet) til å skrive sangen der det heter:
«Villig kommer ditt folk
når du samler din hær
slik som duggen kommer
av morgenrødens skjød»?
Villighet er en sentral verdi i alle typer organisasjonsarbeid.
Ofte snakker man om det som – ja, nettopp – «frivillig innsats».
Både det som er lønnet arbeid og det man gjør av plikt, er verdifullt.
Men skjer det av et villig sinn, er verdien enda større.
Kanskje vi bør be om en villighetsvekkelse blant Guds folk?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Godt for meg»

Som ung var hun aktiv i en menighet.

Så skjedde det ting som gjorde at hun ikke var så aktiv lenger.
På sine eldre dager, og på et nytt sted, oppsøkte hun igjen det kristne fellesskapet, og etter en tid ba hun om å bli skrevet inn som medlem.
– Jeg kjenner det er godt for meg å komme her, sa hun til pastoren.

Det kan være flere årsaker til at en person synes det er godt å oppsøke et kristent fellesskap: Et sosialt felleskap, det å lytte til og delta i sang og musikk, eller det å lytte til både lesningen av Guds ord og fortolkningen av det.
Det kan også handle om det fellesskapet man erfarer både når andre ber og en ber selv.
«Det er godt for meg», sa hun. David sa: «Jeg ble glad da de sa til meg: – Vi vil gå til Herrens hus» (Sal 122,1).
Mange har vokst opp med det å gå til Guds hus på søndag, for andre har det kommet senere, sammen med erkjennelsen av at det er godt for en å komme dit.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK