Andre ord

En kjent, norsk politiker huskes for uttrykket «jeg ville ikke valgt de ordene» hver gang hun ble konfrontert med kontroversielle, skarpe eller ufine utsagn fra politiske kolleger.

Ord, skriftlig eller muntlig, er mektige våpen.
Så kraftig er det, at «Ordet» brukes som et navn på Jesus selv i den bibelteksten vi kaller «Johannes-prologen».
Slår man opp på Bibelens første blader, ser vi at det var gjennom det talte ord at Gud skapte himmelen og jorden (1 Mos 1, fra vers 3 og utover).
Apostelen Jakob skriver om dette i sitt brev: «Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann» (kap. 3,5).
Ord som er sagt i ubetenksomhet kan såre, men de kan også forplikte på en måte man ikke hadde tenkt.
Jesu ord er derfor kloke: «La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde» (Matt 5, 37).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Leser bare Bibelen

I flere år pleide jeg å sende et eksemplar av bøkene jeg ga ut til en gammel venn og frelsesoffiser.

Siste gangen fikk jeg et brev tilbake: «Takk for boka du sendte. Jeg kommer ikke til å lese den. Jeg er nå 90 år og leser bare Bibelen».

Om forfatteren Walter Scott fortelles det at da han lå på det siste, spurte han stadig etter «the Book». De rundt ham lurte på hvilken bok han mente. – Nå er det bare én bok, svarte han.
Mens han arbeidet på skuespillet «Peer Gynt» skrev Henrik Ibsen til Bjørnstjerne Bjørnsson: «Jeg leser ikke annet enn Bibelen, den er kraftig og sterk».

Jeg er i utgangspunktet enig med dem som sier de er skeptiske til personer som bare har lest én bok i sitt liv.
Selv leser jeg mange.
Men i perioder er det bare én bok som gjelder: Det er Bibelen.
Der finner jeg både kunnskaper, impulser og gode, litterære opplevelser.
Der møter jeg også Jesus!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lam som skal slaktes

Naboen vår er – blant annet! – sauebonde.

På jordene utenfor vinduene våre kan vi både se og høre dem, fra de slippes ut fra sauefjøset, se lammene som vokser opp og, når høsten kommer, se dem bli samlet inn. Mange av dem blir da ført inn på biler som skal frakte dem bort.

Vet de hva som venter dem?
Trolig ikke.
For en som betrakter dem fra sitt skriveloftsvindu virker de tillitsfulle og spente.

Profeten Jesaia sammenlikner Jesus med et lam som føres bort for å slaktes (53, 7); profeten Jeremia bruker det samme bildet om seg selv (11, 9).
Lammet var et sentralt begrep i den gamle pakt; i den nye brukes det som et bilde på Jesus.
Allerede døperen Johannes kalte Jesus «Guds lam», og sa om han at han bærer verdens synd (Joh 1,29), og Paulus skriver at med Jesus er påskelammet blitt slaktet (1 Kor 5,7).

Jeg synes det er koselig med sauer og lam utenfor vinduet.
De stemmer endog til andakt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ny bibel

Vi har fått oss en ny bibel til bruk i den hjemlige hus-andakten. Den har litt større skrift enn den vi har brukt til nå, selv om budskapet, det vil si tekstene, er den samme.

Det er snart 60 år siden jeg fikk min første bibel; jeg har den ennå og har også de andre biblene jeg har fått/kjøpt i årenes løp. Litt ulike format og størrelser og dessuten litt ulike oversettelser.
Jeg får den samme følelsen av – kan jeg kalle det «andakt»? – hver gang jeg tar et nytt eksemplar av Bibelen i bruk.
Duften av «ny bok» er en side ved det.
En annen er å bla i de de tynne arkene; ofte henger de sammen når du åpner en bibel for første gang, og du må være forsiktig, så ikke de går i stykker.
Og selv etter mer enn 50 års bibellesning oppdager du tekster eller fortellinger du ikke var oppmerksom på eller kanskje hadde glemt, og som enten kan gi helt ny innsikt, eller bekrefte det troen alt har erfart.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ekte?

«Er det ekte?» er et spørsmål vi stiller iblant, enten det gjelder bilder, smykker eller andre verdifulle ting.

Ekthet er en indikator på verdien.
Det som ikke er ekte kan være både pent og ha affeksjonsverdi, men det er ikke ekte.

Det som alt er falskt, er det ingen grunn til å forfalske.
Det er bare det som er ekte som er verd forfalskning.
Derfor blir penger, kunstverk, juveler og dyre klokker forfalsket og gitt ut for å være ekte.
Man snakker også om «falske nyheter», rene usannheter som framstilles som fakta.
Sannheten er nemlig også en verdi, derfor prøver noe å forfalske den.

Bibelen advarer mot «falske profeter», både i brevene og evangeliene.
Selv om betegnelsen først dukker opp i Det nye testamente, var fenomenet kjent også i det gamle.
Herren sa om disse alt på Jeremia sin tid: «Jeg har ikke sendt profetene, men de løper. Jeg har ikke talt til dem, men de profeterer» (Jer 23, 23).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å flytte merket

Da min mor vokste opp var det praksis i hennes barndomshjem at far i huset leste ett kapittel fra Bibelen hver dag ved middagsbordet. Ikke mer og ikke mindre.

Da teksten var lest, ble det lagt et bokmerke i Bibelen.
De to yngste barna i familien – hun var en av dem – lærte seg derfor fort å sjekke hva som skulle leses neste gang.
Var det et langt kapittel, flyttet de bokmerket til et som var kortere.

Det finnes bibeltekster som er både «lange», «vanskelige» og «krevende». Da kan det være fristende å «flytte bokmerket». Man blar forbi det som ser vanskelig ut og velger det som er enklere, «lysere», mer oppmuntrende.
Det finnes mange slike tekster i Bibelen, om Guds nåde, Guds kjærlighet og om gleden i Gud.
Men det finnes også tekster om livets alvor, om det kristne ansvaret, om syndens realiteter.
De er også en del av det Gud vil si noe om gjennom sitt ord.
Ikke bla forbi det!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK