Et kjærlighetsbrev til en menighet

Tekstbetraktning for 15. søndag i treenighetstiden, 13. september 2020

«Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud» (Fil 1, 9-11).

Paulus hadde et godt forhold til menigheten i Filippi.
Dette var den første, kristne menigheten i Europa, og Paulus selv hadde vært med å grunnlegge den etter at han hadde hatt en visjon av en mann fra Makedonia som ba ham: «Kom over og hjelp oss!» (Dette kan man lese mer om i Apg 16).
Det var gått noen år siden dette hendte og at Paulus skrev dette brevet.
Det er skrevet mens han satt som fange i Roma, men er likevel preget av glede og optimisme.
I motsetning til flere av de andre brevene han skrev til ulike menigheter, hadde han ikke noe å refse menigheten i Filippi for.
Brevet er blitt beskrevet som det mest personlige av de brevene apostelen skrev til ulike menigheter. Menigheten hadde da også stilt opp for ham i årenes løp.
Bakgrunnen for dette brevet var at en utsending fra menigheten hadde kommet til ham der han satt i fangenskap og gitt ham praktisk og økonomisk hjelp.
Det var i Filippi han og reisekameraten Silas var blitt kastet i fengsel fordi en ung jente ble befridd fra en spådomsånd. Så inntraff et jordskjelv og lenkene falt av fangene. «Gode herrer, hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» utbrøt fangevokteren.
Jo, Paulus hadde mye å glede seg over når det gjaldt menigheten i Filippi, men i stedet for at menigheten skulle slå til ro med de hadde, ønsket apostelen at det skulle vokse fram enda mer kjærlighet, enda mer innsikt og enda mer forståelse av troens verdier, slik at de troende kunne «stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud».
Og det er i dette brevet vi finner det sterke vitnesbyrdet som noen av oss kanskje viker litt tilbake for: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (4, 13).

Publisert som «Søndagspreken» på KPK - illustrasjonen er et portrett i mosaikk av Paulus fra ca. 300-tallet