Fra frykt til glede

Tekstbetraktning for 1. pinsedag,
31. mai 2020

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt» (Joh 20, 19-23).


Det var mange som møtte Jesus den dagen han sto opp igjen fra de døde.
Man kan nesten si at «det gikk i ett, fra morgen til kveld».
Han som forteller her, var en av dem som var til stede: evangelisten og apostelen Johannes.
Han hadde vært sammen med Peter ute ved den tomme graven samme morgen.
«Han så og trodde», står det om ham etter at han hadde sett inn i graven (vers 8).
Han hadde hørt Maria Magdalenas vitnesbyrd.
Hun hadde ikke bare sett at graven var tom; hun hadde møtt Jesus og snakket med ham.
Likevel var disiplene fortsatt redde.
De hadde stengt seg inne.
Og så kom han!
Sto der, midt i blant dem og viste dem både hendene sine og såret i siden.
Da ble de glade, forteller Johannes.
Mange har undret seg over hva som lå i den «pusteøvelsen» som teksten forteller om.
Kanskje er det som skjedde her i slekt med det vi leser om profetene i Det gamle testamente at Herrens ånd kom over dem.
Kanskje var dette en forsmak på det som skulle skje 50 dager senere.
Da skulle også disiplene være samlet, men ikke var de redde og ikke hadde de stengt dørene.
Da var de i forventning.
Da Jesus hadde pustet på dem, sa han noen om både det oppdraget de skulle gå inn i og de fullmaktene de skulle få.
Prekenteksten denne pinsedagen handler om det som skjedde på påskedagen.
Hva skjedde mellom de to dagene?
Det har mange lurt på, og noen har nok prøvd å mene noe om det også.
Hva slags undervisning fikk disiplene i disse dagene?
Hvor ofte møttes de med Jesus?
Det vet vi ikke, og vi behøver heller ikke vite det.
Vi vet at de møtte den oppstandne.
Og vi vet at han som sto opp holdt sitt løfte og sendte Den Hellige Ånd på pinsedag.
Derfor feirer vi pinse.
Slik fikk vi en kristen kirke.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK