Føtter på fjell

«Det er bedre å stå ustøtt på en sikker grunn enn å stå støtt på en usikker» leste jeg på et russekort for mange år siden.

Vedkommende russ – jeg tror nok det var snakk om en kristenruss – var kanskje inspirert av Jesu lignelse om de to bygningsmennene, der den ene bygde på fjell mens den andre bygde på sand (se Matt 7).
De fleste av oss synes et støtt underlag er tryggere enn et vaklende, enten man befinner seg i en stige eller skal over ei bro.
Bare grunnvollen er trygg kan beina godt være litt «shakey».
En av Bjørn Eidsvågs fineste sanger handler om dette:
«Du løftet meg opp av fordervelsens grav og satte mine føtter på fjell.
Du viste meg nåde i stedet for krav; da fant jeg tilbake til meg selv».

Det er på den faste grunnen, på fjellgrunnen, vi hører hjemme.
En annen sanger, David, sa noe liknende:
«For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud» (Salme 18, 32).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ingen påskeferie?

For mange år siden leste jeg på et plankegjerde, like ved en kirke: «Jesus lever! Det blir ingen påskeferie!»

Kanskje mente den som laget graffitien å protestere mot at påsken for mange bare handlet om fjellturer og ferie; kanskje mente vedkommende bare å være litt vittig.
For Jesus var påsken så visst ingen «ferie».
Det var dager fylt av smerte og kamp.
Men som han selv sa: «Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme» (Joh 12, 27).
Kanskje var graffitimakeren en prest eller medarbeider i en menighet?
Da er påsken heller ingen ferie.
Da jeg var ung frelsesoffiser – det var på den tida jeg så graffitien – var påsken en travel tid i menigheten, med møter og gudstjenester opptil flere ganger om dagen.
Årsaken til denne travelheten lå også i innskriften på plankegjerdet: Fordi Jesus lever!
Det gjør han fremdeles!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Skjulte skatter

Nesten daglig kommer det meldinger til min e-post om store verdifulle skatter som venter meg i form av bitcoins eller som premier i lotterier jeg aldri har deltatt i.

Mailsystemet jeg bruker gjennomskuer slike løfter og legger meldingen i spamkurven.
Men den må jo også tømmes, og slik blir jeg informert om all denne rikdommen som jeg tilsynelatende ikke vet om.
Sist jeg tømte denne kurven slo det meg: Slike rikdommer finnes jo faktisk.
Avsenderen av den meldingen har både troverdighet og dekning for løftene sine: «Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder» (Jes 45, 3).
Å lese sjørøverromaner med fortellinger om nedgravde skatter var vel en del av barndommens pensum, i hvert fall for gutter.
Og drømmen om rask rikdom fordeler seg nok på begge kjønn.
De skattene profeten omtalte er av et annet slag.
Det beste stedet å lete etter dem er i Bibelen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Smitte

Ordet «smitte» er ofte aktuelt og noen ganger mer aktuelt enn ellers.

Det er alltid klokt å være oppmerksom på smittefare, og på å ta forhåndsregler.
En av de første sykdommene menneskene ble klar over smittefaren ved, var spedalskhet.
Helt fram til moderne tid var det en sykdom som førte til sterk stigmatisering.
Var man spedalsk ble man jaget ut av samfunnet og sin familie, og man måtte bare være sammen med andre spedalske.

I evangeliene er det flere fortellinger om at Jesus helbredet mennesker med denne sykdommen.
Men smitte handler ikke bare om sykdom.
Humør kan også smitte; både godt og dårlig.
I medisinsk forstand er smitte noe man skal unngå, men i troens verden, som på mange måter er et «bakvendtland», kan smitte være en positiv ting.
En smittsom tro er en tro som gjør det attraktivt å begynne å lese i Bibelen, å tro på Jesus eller å bli en del av det kristne fellesskapet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ferskvare

Plutselig var butikkhyllene tomme både for dopapir og hermetikk, men også for frukt og grønnsaker.

Køene ved kassa-apparatene er lange og handlevognene ser ut som en middels varebil. Panikken har grepet tak i mange og hamstringen er i full gang.

Problemet med denne hamstringen er at mange av varene man har kjøpt altfor mye av, som frukt og grønnsaker, er ferskvare med begrenset holdbarhet.
Om noen dager vil mye av det måtte kastes.
I Guds rike kan man snakke både om ferskvare og lang holdbarhet.
Ofte kan begge deler sies om de samme tingene.
Lesningen av en bibeltekst kan oppleves som ferskvare, og samtidig har det lang holdbarhet.
På samme måte med en salmetekst eller en innspilling av en sang.
I noen sammenhenger advares man mot å leve på «gamle velsignelser».
Men i Guds rike finnes ikke noe slikt.
Velsignelsene er alltid nye og ferske.
Det handler om å ta dem fram og ta dem til seg.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vendt mot lyset

Vi satte en potte med noen påskeblomster ut på trammen.

De ble tatt inn om natta for at ikke frosten skulle ta dem.
De hadde lukket seg litt til, men da de kom ut i sollyset på trammen, åpnet de seg litt, og etter en stund hadde de vendt seg mot den retningen der sola var.
Det ble en liten preken eller i hvert fall en andakt.
For en amatørflorist virket som det som det ikke først og fremst var varmen blomstene vendte seg mot, men lyset.
«Lyset» er et sentralt ord i det kristne budskapet.
Jesus sa om seg selv at han er verdens lys.
Slik bekreftet han ordene som ble sagt om ham i Johannes-prologen: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden» (Joh 1, 9).
Noen har solcellepanel på husene sine.
Man kan ha det på tekniske duppeditter også.
Heller ikke da er det varmen som utløser energien, men lyset.
Vender vi oss mot lyset, skaper det kraft, også i troslivet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK
- Bildet viser blomsterkrukken som ga støtet til denne refleksjonen

Det kommer til syne

Når snøen dekker et landskap, dekker den også mye annet: Søppel noen har kastet fra seg eller ekskrementer fra dyr, for eksempel.

Så smelter snøen igjen, og det kommer fram igjen.
Å dekke over noe er noe annet enn å fjerne det.
Noen ganger kan det å dekke over noe være et uttrykk for blyghet – man «dekker sin nakenhet».
Andre ganger handler det om å ville skjule noe i mer negativ forstand.
Men det man dekker over, kommer gjerne til syne igjen.
Evangeliet handler ikke om å «dekke over» menneskenes synd.
Det handler om å fjerne den.
Paulus skrev til de kristne i Kollosæ: «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset» (2, 14).
Jesus la ikke gjeldsbrevet til side eller kastet det – han slettet det; han tok det bort.
På søndagsskolen sang vi: «Han har kastet alle våre synder bak sin rygg; vi ser dem aldri mer».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Er svaret avgitt?»

Det er gjerne stor interesse for spørreleker eller «quiz-konkurranser», det være seg i fjernsyn eller lokalmiljøer.

En replikk man ofte hører da, er denne: - Er svaret avgitt?
Det er mange ting i livet som kan sammenliknes med en quiz.
Yrkesvalget, kanskje?
Mange av oss vokste opp med spørsmålet: «Hva skal du bli når du blir stor?»
Og fremdeles er det de som holder seg til det samme yrket, og noen ganger den samme arbeidsgiveren, hele livet.
Andre er innom mange yrker og mange arbeidsgivere i løpet av en karriere.
Yrkesvalget er bare ett av mange valg man gjør i løpet av et liv.
Noen av dem er store og viktige; andre ikke like store og viktige.
Det viktigste av alle spørsmål og valg er likevel det som har med troen å gjøre.
«Hva vil dere jeg skal gjøre med (Jesus)?» spurte Pilatus (Mark 15, 12) folkemengden.
Det spørsmålet utfordrer oss også.
Hva da?
Er svaret avgitt?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Et lite ord»

Det er ikke så sjelden man hører det bli sagt i et kristent møte: - Jeg skal bare lese et lite ord…

Ofte tenker jeg da: Kan et ord fra Bibelen kalles «lite»?
Det kan være kortfattet.
Det korteste verset i Bibelen består av to ord: «Jesus gråt».
Men «lite»?
I Johannes-prologen blir Jesus kalt for «Ordet».
I bestemt form, entall, som om det bare finnes ett ord.
Og går det an å si «bare» dersom man skal lese fra Bibelen?
Bibelen rommer om lag 740 tusen ord, fordelt på 1189 kapitler og 31 173 vers.
Ikke alle versene er like viktige og det er ikke alle som blir lest i en gudstjeneste eller et kristent møte.
Men de vi leser der, er ikke «bare» eller «små».
De formidler noe om hvem Gud er og hva Guds vilje er.
Det er viktig og det er stort.
De ordene som forteller dette er også store.
De kan være korte, men de er betydningsfulle.
Navnet «Jesus» kan være et slikt ord.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Vårrengjøring»

«Vårrengjøring» er et kjent ord for mange.

Det er ei økt – kanskje til og med en dugnad? – som finner sted i de fleste hjem.
En del av økta er å finne ting som skal kastes.
Det kan være enten fordi det er blitt ødelagt, er gått ut på dato eller av andre årsaker ikke lenger er noe å samle på.
Hun som er pastor i min lokale menighet tok en søndag i fastetiden til orde for «en vårrengjøring i hjertet».


Fastetiden kan være et godt tidspunkt for en slik prosess.
At man bruker disse ukene for ettertanke og forberedelse til å gjøre opp litt status der man ser på hvordan man bruker både tid og midler og kan gjøre noen valg.
David hadde behov for en slik vårrengjøring etter å ha blitt konfrontert med sin egen synd.
Det ble en tøff prosess for ham.
I Salme 51 gjør han opp status.
Det er en lang tekst, som topper seg i dette: «Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd» (v. 13)!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK