Tvileren Tomas

Søndagspreken for andre søndag i påsketiden, 28. april, 2019
Prekentekst: Joh 20, 24-31

Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Navnet hans er blitt synonymt med en som ikke tar alt for god fisk.
«Tomas tvileren» er et ordpar som ofte blir brukt.
Tre ganger leser vi om ham i evangeliene, utenom de stedene der navnene på Jesu 12 disipler blir listet opp. Første gang er i Joh 11 når Jesus og disiplene er på vei til Jerusalem. «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham», sier Tomas.
Andre gang er i forbindelse med at Jesus sier om seg selv at han er veien og dit han går, skal også disiplene gå. Men Tomas stusser: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
Tredje gang er i vår tekst.

Hvordan hadde Tomas det i de åtte dagene fra han fikk høre at de andre disiplene hadde møtt Jesus og til han selv fikk møte ham?
Det kan vi vel tenke oss.
De ti var glade og entusiastiske; selv var han usikker og spørrende.

Hva kan dagens kristne lære av Tomas i denne teksten?
I hvert fall dette: Det er lov å stille spørsmål.
Det er lov å undre seg.
I mange norske kirker arrangeres såkalte «Tomas-messer»; gudstjenester der man innbyr hverandre til å dele tanker både fra troens og tvilens landskap.
I den kirkehistoriske tradisjonen har man regnet med at Tomas kanskje var den av apostlene som reiste lengst med evangeliet: Han skal ha kommet til både Persia og India. En kristen minoritet i Kerala, India, regner Tomas som sin kirkes grunnlegger.
Som de fleste av apostlene, skal også Tomas ha lidd martyrdøden.
Han som ble innbudt til å kjenne på naglemerkene med fingeren, ble stukket ned bakfra og drept.
I kirkekunsten framstilles han ofte med en vinkelhake, som den tenksomme og reflekterte som stiller spørsmål.
La gå at Tomas tvilte, men det var Jesus han gikk til med sin tvil.
Det kan vi også gjøre.

Publisert på KPK