Å sette spor

Barnet som lå i graven fikk bare leve i ett døgn.

På gravsteinen sto barnets navn, dagen det levde, og et lite avtrykk av to ørsmå barneføtter.
Barnet hadde rukket å sette spor.

Hver eneste dag etterlater vi oss spor. Det kan være fysiske spor, det kan være elektroniske spor, og det kan være menneskelige spor; våre ord, våre handlinger og den innvirkning disse har på andre mennesker.
Noen spor er gode, andre er smertefulle. Det gjelder både spor vi har satt selv og spor andre har satt.
Det kan være både trygt og skummelt å gå i sporene etter andre.
Det er avhengig av hvem som satte sporene og hvor de fører.
Ved å følge i trygge spor, er vi også selv med og setter spor for andre.
Derfor kan David si til Herren: «Stødig gikk jeg i dine spor, føttene vaklet ikke» (Sal 17,5).
Og Paulus kan oppfordre oss som tror: «La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor» (Fil 3, 16).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK