Ansikt til ansikt

Å se noen inn i ansiktet kan være en krevende øvelse.Særlig hvis det også forutsetter at man har øyekontakt.

Deler av ansiktet kan bedra.
En munn kan smile, men dersom smilet ikke når opp til øynene, gir det et sterkere signal enn smilet eller ordene.
I noen kulturer det regnet som litt skamløst og frekt å stirre noen inn i ansiktet.
Å se ned er et uttrykk for ærbødighet og respekt.
Mange har erfart at det å se en annen inn i øynene er en utholdenhetsprøve.
I Det gamle testamente kan vi lese at Moses måtte skjule ansiktet da Herrens herlighet passerte foran ham. Ingen kunne se Gud og leve.
Profeten Jesaia ble slått av skrekk da han forsto at han hadde sett Gud i templet. «Det er ute med meg», sa han.
Da Jesus kom ble dette endret.
Derfor kan Paulus skrive som han gjør i «kjærlighetskapitlet»: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt» (1 Kor 13, 12).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK