Å fjerne døde greiner

Vi har et gammelt plommetre i hagen som gir oss plommer hvert år.

Noen år er det så mange at vi innbyr venner og kjente til å forsyne seg; andre år er det ikke mer enn det vi selv kan bruke.
Jeg hadde lagt merke til at det var en del døde greiner og kvister på det gamle plommetreet.
De bærer ikke frukt lenger, og de gjør at de friske greinene bærer mindre frukt enn de ellers kunne.
Så forleden fjernet jeg en del av disse døde kvistene og greinene.
Mye kunne bare brekkes av med fingrene, andre måtte jeg ta med en hagesaks og en enkelt grein måtte jeg sage av.
Den så solid ut, men var død.
Men jeg gjorde dette, dukket en av Jesu lignelser opp i tanken min: «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt (…) Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner» (Joh 5, 5-6).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Hva leser du?»

«Hvað ertu að lesa?» står det på bærenettet som jeg kjøpte i en bokhandel i Reykjavík for noen år siden.

«Hva leser du?»
Det er et relevant spørsmål for de fleste av oss.
Det er mange typer lesestoff: Fagstoff, underholdningsstoff, tidtrøyte-stoff, oppbyggelig stoff eller det stikk motsatte.
Man må gjøre noen valg når det gjelder hvilke tekster man leser, men også i måten man leser dem på.
Da en lovkyndig ville sette Jesus på prøve, svarte Jesus med et spørsmål: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?» (Luk 10, 26).
Humoristen Mark Twain skal ha sagt: «Det er ikke de tekstene i Bibelen jeg ikke forstår som er vanskelige; det er de jeg faktisk forstår.»
Det er de som utfordrer.
Men det er gjerne verd det, om man tar utfordringen.
Derfor kunne profeten si: «Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (Jer 15,16).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Støv på din bibel»

Mange amerikanske countryartister har både skrevet, sunget og framført sanger med et klart, kristent budskap.

En av de mest kjente er Hank Williams (1923-53). En av sangene han hadde på sitt repertoar heter «Dust on the Bible».
I sangen fortelles det om et besøk sangeren gjorde til et hjem der det fantes mange bøker, men han kunne ikke se noen bibel.


Da han spurte etter den, fant de fram en bibel, men den var dekket av et tykt lag med støv, og hadde ikke vært i bruk på lang tid.
Sangen er trolig inspirert av et kjent sitat etter predikanten Spurgeon: «Støv på din bibel er rust på din sjel».
Det er mye godt å si om det å kjenne sin bibel.
Den er nøkkelen til mye kunnskap, forståelse og livsvisdom.
Men først og sist er det gjennom Bibelen vi blir kjent med Jesus og hans undervisning, at vi lærer om frelsesverket og kan finne veien til kristen tro.
En slik bok bør ikke få støve ned.
Den må tas fram.
Den må leses.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Som et speil

En lang kjøretur i deilig sommervær langs ulike fjellvann ga rikelig med anledninger til å se naturen speile seg i det stille vannet.

Bildene man så i vannet var så å si identiske med virkeligheten.
Mange har moret seg over situasjoner der en katt ser seg selv i et speil og tror det er en annen katt i rommet.
Et godt speil gir et nøyaktig bilde av virkeligheten.
Derfor sier man ofte at et speil kan ikke lyve, slik et fotografi kan gjøre eller en tegning.
Bibelen blir ofte beskrevet som et speil.
Den er et speil som forteller hvordan menneskene er og den forteller hvem Gud er, og hva som er Guds vilje med oss.
Selve ordet «speil» forekommer ikke så ofte i Bibelen, men i Jakobs brev leser vi at den som hører Guds ord, men ikke gjør som det sier «ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (1, 23-24).
Speilbildet må tas på alvor!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - bildet er tatt i Hallingdal i juli 2018

I ly av Guds vinger

«Vinger» er et ord som forekommer relativt ofte i Bibelen.

Det brukes både som et bilde på kraft, men også som et bilde på omsorg og beskyttelse.
Profeten Jesaia sa det slik, til et folk som var i en presset situasjon: «Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen» (40, 31).
Jesus brukte en annen fugl som et bilde når han i smerte utbrøt: «Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke» (Matt 23, 37).
Den stolte ørnen – den omsorgsfulle hønemoren.
Begge sier noe om Guds omsorg for oss.
Å holde seg nær til den som har omsorg eller som man tror er den som kan og vil beskytte en i farlige situasjoner, er et instinkt som ligger dypt i alt levende.
Slik også med oss.
Derfor kan David be: «Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger» (Salme 17,8).
Der visste han at han var trygg.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Hvor var du?

En tysk journalist som bodde i Sør-Afrika fikk nyss om den brutale nedslaktingen av mennesker som foregikk i Rwanda i 1994.

Som journalist tenkte han at dette burde han skrive om, men det gikk flere år før han våget seg inn i landet.
Der traff han kristen kvinne og spurte henne: – Hvor var Gud mens alt dette skjedde?
– Gud var her hele tiden, svarte kvinnen. – Men hvor var du?
Det er lett å tenke at Gud er borte, at han har glemt oss eller ikke bryr seg om oss i trengselstider, nødstider eller i sykdom.
Slik er det ikke.
Han er der hele tiden, men de – vi – som skulle være hans medarbeidere holder oss ofte unna.
Josef, sønn av Jakob, hadde god grunn til å spørre seg hvor Gud var, både når han ble solgt som slave eller ble kastet i fengsel uten grunn.
Men når han skulle oppsummere livet sitt, sa han: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode» (1 Mos 50, 20).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Jakobs bror» på fire bokstaver

«Har du ikke lest Bibelen, kan du ikke løse kryssord engang».

Omtrent slik formulerte komikeren Rolv Wesenlund seg i sin tid.
Med nær familie i Frelsesarmeen visste han nok hva han snakket om.
Sitatet dukket opp i tanken da jeg satt med en kryssord i lokalavisa forleden.
Der ble det spurt etter «Jakobs bror», og svaret skulle ha fire bokstaver.
Bibelen har alltid vært en viktig kilde til kunnskaper om kultur, forståelse, historie eller ren menneskekunnskap. Alle som har litt kjennskap til Bibelen har støtt på formuleringer og analyser som man kjenner seg igjen i.
Her er det dramatiske fortellinger og vár poesi.
Men først og sist er det Guds ord.
Kristen tro er nok ikke noe man bare kan «lese seg til», som om det var et fag man skulle pugge.
Men Gud taler gjennom ordet sitt, og slik blir troen skapt.

PS. «Jakobs bror» på fire bokstaver er ellers «Esau» - men det visste du vel?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ansikt til ansikt

Å se noen inn i ansiktet kan være en krevende øvelse.Særlig hvis det også forutsetter at man har øyekontakt.

Deler av ansiktet kan bedra.
En munn kan smile, men dersom smilet ikke når opp til øynene, gir det et sterkere signal enn smilet eller ordene.
I noen kulturer det regnet som litt skamløst og frekt å stirre noen inn i ansiktet.
Å se ned er et uttrykk for ærbødighet og respekt.
Mange har erfart at det å se en annen inn i øynene er en utholdenhetsprøve.
I Det gamle testamente kan vi lese at Moses måtte skjule ansiktet da Herrens herlighet passerte foran ham. Ingen kunne se Gud og leve.
Profeten Jesaia ble slått av skrekk da han forsto at han hadde sett Gud i templet. «Det er ute med meg», sa han.
Da Jesus kom ble dette endret.
Derfor kan Paulus skrive som han gjør i «kjærlighetskapitlet»: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt» (1 Kor 13, 12).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

«Suset av regn»

Alle er glad for varme og solfylte sommerdager, men det kan bli i meste laget.

Når åkrene blir avsvidd og avlingene små, begynner man å lengte etter regn.
Bibelen forteller om flere slike situasjoner der det var tørke i landet.
Det beskrives gjerne som en straff fra Gud.
I kong Akabs tid var det en slik tørke i tre år, og den tok ikke slutt før folket omvendte seg.
Det var profeten Elia som var Guds talerør i denne situasjonen, og etter det dramatiske møtet mellom profeten og de 400 Ba’als-profetene, kunne Elia si til kongen: «Nå kan du gå opp og spise og drikke; for jeg hører suset av regn» (1 Kong 18, 41, oversettelsen 1978/85).
I den nyeste oversettelsen hører profeten tilmed «lyden av styrtregn».
I en kjent vekkelsessang heter det:
«Jeg hører suset av regn,
sildigregnets tid er ei forbi, nei å nei.
Jesus er den samme nå som før,
om du bare åpner hjertets dør.»

Regnet fra himmelen er det som gir liv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK