Øksen ligger allerede ved roten av trærne

Søndagsbetraktning for tredje søndag i advent

«Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: «Vi har Abraham til far». For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias.Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem» (Luk 3,7-18).


Døperen Johannes var en refser. En domsprofet.
Han refset myndighetene, han refset presteskapet og han refset samtiden.
I teksten vår leser vi at når disse kom til ham for å bli døpt, så refset han dem.
Han utfordret dem. «Bær frukt som er omvendelsen verdig!»
Det forplikter å omvende seg! Det er kjernen i det Johannes sier.
Han var den siste av de gammeltestamentlige profetene.
Derfor kan ikke det han sier i denne teksten uten videre flyttes over i vår tid og brukes om vår samtid.
Det kunne ellers være fristende – det er nok av fenomener som kunne trenge en refsende profetrøst også i våre dager.
Døperen Johannes peker i to retninger med sin tjeneste.
Han peker framover, mot Jesus, som han er forløperen for. Han peker på «Guds lam, som bærer verdens synd».
Men han peker også bakover. Han går inn i en tradisjon. Profettradisjonen. Refsertradisjonen. Tradisjonen fra Elia og Amos.
Han skulle etterhvert også gå inn i en tredje tradisjon: Martyrtradisjonen. Han ble en av de mange profetene som måtte betale med sitt liv fordi de valgte å stå i Herrens tjeneste.
Vi husker ham mest fordi han pekte framover, mot Jesus.
Derfor sier han: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild».
Dermed er vi over i Det nye testamente og i evangeliet.
For det er også et evangelium i budskapet fra refseren Johannes.
Det lyder en nådetone også i domsbasunen.
Øksen ligger allerede ved foten av treet, sa Johannes, men han sier ikke at treet er dødt.
Blir det renset slik at det kan bære god frukt, lar Herren det stå enda en tid.

Publisert på Kristelig Pressekontor