Ved Jesu føtter

Å sitte ved noens føtter er et gammelt bilde på det å være i en undervisningssituasjon.

Den som sitter slik plassert, er elev, student eller disippel, og den man sitter ved føttene til, er lærer, formidler eller veileder.
Om Maria i Betania leser vi at hun «satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord» (Luk 10, 39), og Paulus sa om seg selv: «Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov» (Apg 22, 3).
Det var nok fortellingen om Maria som lå i Mattias Orheims tanke og hjerte da han i 1908 skrev teksten til «Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn».
Å sette seg ved Jesu føtter er å gjøre en prioritering.
Marias søster, Marta, syntes dette var å kaste bort verdifull tid.
Det var jo så mye som skulle ordnes!
«Ett er nødvendig», svarte Jesus.
Men mange har erfart at en stund ved Jesu føtter også gir overskudd til det praktiske.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK