Det hadde vært vekkelsesmøter i byen og mange hadde tatt imot Jesus.
En av dem var en godt voksen dame. Da hun reiste seg fra botsbenken, tørket hun en tåre og sa: - Dette skulle far ha opplevd.
Det er mange fedre og mødre som har brukt mange timer i bønn for barna sine, fra det øyeblikket de visste at barnet var underveis, gjennom hele barndommen, oppveksten og helt til de var blitt voksne.
Mange så nok barna sine ta imot Jesus, men mange har også sovnet inn med en bønn for barna på leppene og i hjertet.
Men om forbederen er borte, lever bønnen videre.
Den er som et såkorn som er lagt ned, ikke bare i barnas hjerte, men i Guds hjerte.
I en kjent salme heter det at svaret på slike bønner er underveis – «om det drøyer, det fram dog skal nå».
I en sang av Johnny Cash heter det at «the greatest joy in my salvation» er å vite at barna lever med Gud.
Det er mange bønnebarn blant oss.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar