Nåden er alltid størst

Uttrykket «store syndere» brukes ofte i kristen sammenheng.

Det brukes på en slik måte at man skulle tro det også fantes «små syndere».
I jussen skiller man nok mellom alvorlige og mindre alvorlige forbrytelser.
«Små» forbrytere blir ofte ikke stilt for retten før man har en smørbrødliste med ulike forseelser vedkommende har gjort, og så får de en samlet dom for disse: Litt nasking her, litt hærverk der.
I Guds rike er det ikke noe som heter «store» og «små» syndere, eller «store» og «små» synder.
I Guds rike er det bare én kategori: Syndere.
Ofte er det slik at den som vet med seg selv at han eller hun har mye å be om tilgivelse for, har lettere for å søke tilgivelse enn den som tenker at det er da bare småting.
Paulus skriver: «Men der synden ble stor, ble nåden enda større» (Rom 5, 20).
Om synden er stor, er nåden alltid større.
Nåden er alltid det største.
Slik er evangeliet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ved Jesu føtter

Å sitte ved noens føtter er et gammelt bilde på det å være i en undervisningssituasjon.

Den som sitter slik plassert, er elev, student eller disippel, og den man sitter ved føttene til, er lærer, formidler eller veileder.
Om Maria i Betania leser vi at hun «satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord» (Luk 10, 39), og Paulus sa om seg selv: «Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov» (Apg 22, 3).
Det var nok fortellingen om Maria som lå i Mattias Orheims tanke og hjerte da han i 1908 skrev teksten til «Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn».
Å sette seg ved Jesu føtter er å gjøre en prioritering.
Marias søster, Marta, syntes dette var å kaste bort verdifull tid.
Det var jo så mye som skulle ordnes!
«Ett er nødvendig», svarte Jesus.
Men mange har erfart at en stund ved Jesu føtter også gir overskudd til det praktiske.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Sprengkraft

En mann hadde et engelsk nytestamente som han var svært glad i.

Men det var blitt svært slitt, og han ville spandere en ny innbinding på den vesle boka, med ordene «The New Testament» i gullskrift både foran og i ryggen.
Men når bokbinderen kom til ryggen, fikk han et problem.
Det ble ikke plass til alle de tre ordene.
Så teksten på ryggen ble tre bokstaver: «T.N.T» - som også er en kjent forkortelse for et sprengstoff.

«Sprengstoff» er ikke noen dårlig beskrivelse verken av Bibelen i sin alminnelighet eller Det nye testamente i særdeleshet.
Blir Bibelens budskap tatt på alvor, vil både menneskeliv og samfunn kunne rystes.
Paulus skriver om evangeliet at det «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1, 16).
Mange av Jesus-fortellingene i «TNT» bekrefter også denne sprengkraften.
Ikke minst gjelder det fortellingen om Jesu oppstandelse fra de døde.
Evangeliets sprengkraft!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En «u-sving»

Den metalliske GPS-stemmen er nesten litt hånlig når den sier: «Gjør en u-sving når det er mulig».

Så har man misforstått budskapet og kjørt feil likevel!
Man må endre kursen 180 grader, og kjøre i motsatt retning av den retningen man er på.
Og budskapet gjentas til man har gjort u-svingen.
Det kan være mange situasjoner i livet der det er behov for å gjøre en u-sving.
Det kan gjelde livsstil.
Det kan gjelde holdninger.
Det kan gjelde forbruk.
Det kan også gjelde livssyn.
Da bruker man kanskje ikke ordet «u-sving»; da snakker man heller om en omvendelse.
Men en omvendelse og en u-sving kan ha mange fellestrekk.
Det handler om å bevege seg i en ny retning.
Man var på vei mot ett mål, men etter u-svingen er man på vei mot et annet.
Det er en som har sagt: Vil du til himmelen, må du gå veien som fører dit.
Det kan kreve at man tar en u-sving for å komme inn på den.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Sjefens beslutning

«Søndag stengt – det har sjefen bestemt!»
Slik sto å lese på en plakat utenfor Fretex-utsalget i Lyngdal.
Med et glimt i øyet peker man på at dette med en dag som er annerledes enn andre dager, er både en del av skaperordningen og et godt folkehelsetiltak.
Karsten Isachsen skrev en gang på 1970-tallet at nordmenn ikke lenger helligholder hviledagen; de hvileholder helligdagen.
I vår tid gjør man ikke noen av delene.
Det skal finnes forskning som viser at arbeid og hvile i forholdet 6:1 er gunstig også rent helsemessig for ellers friske mennesker.
Stresslidelser og for tidlig død er et kjent fenomen blant folk som lever i et veldig høyt tempo over lang tid og ikke unner seg selv ro og avkobling.
Når «sjefen» bestemte at det skulle være en dag som er annerledes enn andre dager, var det ikke bare for at kroppen skulle få hvile, men også for at sinnet, tanken og sjelen skulle få sitt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lys og mørke

Ordparet «lys» og «mørke» oppfattes gjerne som totale motsetninger, både fysisk og i overført betydning.

Da kan det være både spennende og utfordrende å minne seg selv om at det svakeste lys er sterkere enn det dypeste mørke.


For at mørket skal være totalt, kreves det at de ikke finnes noen lyskilde i det hele tatt.
Selv om det bare er en lykt med en svak pære og et dårlig batteri, er det nok til å bryte opp mørkets makt noe.
Som det heter i en kjent sang: «Aldri redd for mørkets makt, stjernene vil lyse».
«Aldri» er kanskje et ord man skal være forsiktig med å bruke; et svakt lys i et mørkt rom er ikke alltid nok til å berolige en.
Men det forteller at lyset finnes. Og selv et svakt lys kan vise vei.
Salmisten sier det slik: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (Salme 119,105).
Som kristne er vi kalt til å vitne om lyset og selv være lys.
Da bryter vi mørkets makt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bønnebarna

Det hadde vært vekkelsesmøter i byen og mange hadde tatt imot Jesus.

En av dem var en godt voksen dame. Da hun reiste seg fra botsbenken, tørket hun en tåre og sa: - Dette skulle far ha opplevd.
Det er mange fedre og mødre som har brukt mange timer i bønn for barna sine, fra det øyeblikket de visste at barnet var underveis, gjennom hele barndommen, oppveksten og helt til de var blitt voksne.
Mange så nok barna sine ta imot Jesus, men mange har også sovnet inn med en bønn for barna på leppene og i hjertet.
Men om forbederen er borte, lever bønnen videre.
Den er som et såkorn som er lagt ned, ikke bare i barnas hjerte, men i Guds hjerte.
I en kjent salme heter det at svaret på slike bønner er underveis – «om det drøyer, det fram dog skal nå».
I en sang av Johnny Cash heter det at «the greatest joy in my salvation» er å vite at barna lever med Gud.
Det er mange bønnebarn blant oss.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Guds bok

En liten gutt som løpende til moren sin med en bok han hadde funnet. Det var en bibel.

– Hva slags bok er dette, mamma? spurte han.
– Vær forsiktig med den, det er Guds bok, sa moren.
–Kanskje vi skal levere den tilbake til ham; vi bruker den jo aldri, sa gutten.
Det finnes en bibel i svært mange hjem.
En gang var det en bibel i de fleste hjem.
Men ofte sto den bare til pynt til hylla, eller den var lagt vekk.
Den amerikanske predikanten Spurgeon skal ha sagt: «Støv på din bibel er rust på din sjel».

Bibelen er en viktig kilde til mye kulturell kunnskap og forståelse.
Komikeren Rolv Wesenlund sa en gang at den som ikke kjenner Bibelen, kan ikke løse en kryssordoppgave.
Men den viktigste kunnskapen i Guds bok er det den forteller om hvem Gud er og hvem Jesus var og hva han gjorde.
Derfor er ikke Guds bok noe man skal være forsiktig med, men en kilde til kunnskap og velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

På baklomma?

I den kristne bokhandelen der jeg bor, har de mange bibelutgaver.

De har alle de ulike norske oversettelsene og de har dem i alle størrelser og fasonger, fra «coffeetable» til utgaver som er så små at de minner om en liten notisbok.
Da jeg var ung, var det noe om het «lommebibel», men om de var små, var de også nokså tykke.
Det var derfor lett å se dersom noen hadde «Gud på baklomma» eller i jakkelomma.
Det er kristne som ikke går noe sted uten å ha en bibel eller et nytestamente med seg.
I dagens teknologiske verden kan den bibelen befinne seg som en applikasjon i en mobiltelefon.
Kanskje har det med alder å gjøre, men det er naturlig å tenke at bedre enn å ha Bibelen som en applikasjon i telefonen, er det å ha den i hjertet og i tanken.
Profeten Jeremia beskrev dette nesten fysisk: «Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (15,16).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK