To smågutter hadde hatt en skremmende opplevelse, men det endte bra. Den skumle hunden hadde ikke funnet dem der de hadde gjemt seg.
«Og så ba vi til Gud», sa den ene av dem.
«Hva bad dere da?» spurte de voksne.
«Jeg ba «du som metter liten fugl» og han ba «kjære Gud Fader i himmelens slott», var svaret.
Det er en søt, liten historie, men den peker på noe vesentlig: Behovet for å hente hjelp og styrke fra en som er større enn en selv.
Alf Prøysen er inne på noe av det samme i sin romjulsvise, der «en bror i femte klassen» kunne være den som sørget for at julebukk-ungene fikk gå i fred.
I krevende situasjoner er det godt å ha en å ty til.
Henrik Wergeland sier det slik, i sitt dikt om en stormfull julenatt: «I slikt et vær, da får du bønner, Gud».
Det er helt legitimt å be til Gud «i slikt et vær».
Derfor heter det i Salme 50, 15: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar