Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – Tidligere offiser i Frelsesarmeen
Prost Øystein Magelssen i Drammen har utfordret både menigheten og byen på å ta konsekvensene av julens budskap. En av konsekvensene gjelder hvordan man møter den nød som man finner på sin egen kirketrapp eller utenfor vår egen stuedør. I lokal klartekst vil det blant annet si hvordan man møter tiggere.
«Men om vi i vår velstand, lukker oss for verdens nød, blir julegleden grunn. Om vi stuer vekk menneskers smerte og savn, får julekosen bismak. Det gjelder og vår egen sorg og skam. Først når vi erkjenner hvem vi selv er og hva vi bærer på, er det mulig å ane hvem Jesus er og hva Gud kan gi», heter det i prostens preken, som her er sitert fra nettsidene til Drammens Tidende.
Å refse samtidens og samfunnets likegyldighet overfor medmenneskers nød og lidelse, har alltid vært en del av kirkens profetiske oppdrag. Det var også en del av det profetiske oppdrag i gammeltestamentlig tid. Det er denne tradisjonen Drammensprosten går inn i med sin preken.
Ikke alle er glad for å bli konfrontert med et slikt budskap. En av disse er den lokale Frp-politikeren Lavrans Kierulf. Han mener prosten med sin preken plasserer kirken «for langt ute på venstresiden». Han synes presten i sin julepreken skal konsentrere seg om «saker alle kan være enige om» ifølge Vårt Lands nettutgave.
Sagt på en annen måte: Frp-politikeren ønsker ikke en kirke som taler profetisk. Han ønsker en kirke som pludrer.
Det finnes ikke noe som er mindre relevant enn en kristen kirke som bare formidler selvfølgeligheter og koseprat, gode stemninger og søvndyssende pludring. Det ligger i den kristne kirkes kall og oppdrag båe å refse synd og å peke på så vel ansvaret man har som veien man kan gå videre. At enkelte føler ubehag ved en preken som peker på dette, forteller bare at prekenen var på sin plass, og et nødvendig budskap inn i julefeiringen.
Publisert som debattinnlegg i Vårt Land 31. desember 2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar