Rosene langs veien

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

«Jeg får si som dikteren: Takk for rosene langs veien, takk for tornene blant dem.» Omtrent slik ordla Oddvar Nordli seg da han kunngjorde at han trakk seg som statsminister.

«Dikteren» var den svenske frelsesoffiseren August Storm, som skrev denne teksten i 1891, da han var 29 år gammel. Teksten er for lengst en del av en felles, nordisk salmeskatt, og oversatt både til bokmål og nynorsk.
Teksten har fire vers, hvert på åtte linjer, og hver eneste linje begynner med ordet «Takk». Det er bare i den første linjen i det første verset det kommer fram hvem takken rettes til: «Tack, min Gud, för vad som varit». I de neste 31 linjene takker han for alt det man kan møte i livet, årstidene, venner, men også for det kristne himmelhåpet, og dessuten både for rosene langs veien og for tornene blant dem.
Sangen ble skrevet på en tid da livet var godt for August Storm. Han var ved god helse, han hadde både kone og to døtre, og et arbeid som han var glad i. Noen år senere ble han rammet av en ryggmargslidelse som først invalidiserte ham og senere førte ham til en forholdsvis tidlig grav. De som kjente ham sa at den takketonen som preget ham da livet smilte, også preget ham da sykdom og smerter ble hverdagen hans. Slike mennesker finnes, og de fleste av oss er like forundret hver gang vi møter dem.
Som også andre salmestrofer, er setningen «Takk for rosene langs veien, takk for tornene blant dem» blitt en del av en sitatkanon der utsagnet står på egne bein, uten at man tenker for mye over opprinnelsen. Jeg vet ikke hvor den avgående statsministeren hadde fanget opp strofen om rosen og tornene. Utsagnet falt ikke som en del av det forberedte innlegget, slik at man kunne tro det var en taleskriver som hadde funnet det fram. Nordli er fra en del av Norge der avstanden mellom bedehuset og Folkets Hus var større enn mange andre steder. Likevel hadde uttrykket festet seg. Som livserfaring forutsetter det ikke nødvendigvis at man har en religiøs forståelse av livet, det er en generell erfaring de fleste av oss bærer på: Livet har både gode og smertefulle sider, og noen ganger går de sammen.
August Storm døde en sommerdag i 1914, bare 52 år gammel.
Hans datter skrev senere: «Pappa erfarte alt han skrev om i sin sang».

Publisert i Klassekampen 3. januar 2014