Mellom brødre....

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Det er gått ti år siden USA og Storbritannia gikk inn i Irak, og begrunnet dette med at man ville gjøre ende på Iraks påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen. Disse ble aldri funnet, trolig fordi de ikke fantes, og krigen manglet legitimitet både fra FN og NATO. Det forhindret ikke at USA og president George W. Bush la sterkt press på flere NATO-land for å få dem med. Ett av disse var Norge, som mer eller mindre fortjent har hatt ry for å være den flinkeste gutten i NATO-klassen.

I ettertid har man fått vite at statsminister Kjell Magne Bondevik var innstilt på å gå av dersom ikke regjeringen samlet avviste dette presset. «Jeg sa at det ut fra mitt kristne og etiske verdigrunnlag ikke forelå et tilstrekkelig grunnlag for bruk av militærmakt,» sier han til Klassekampen 19. mars. Det var et språk Bush forsto, selv om han skulle være uenig i konklusjonen. Han skal da også ha sagt til Bondevik at «mellom venner» måtte det være rom for uenighet.
I 2003 var det trolig bare to europeiske ledere som kunne svart Bush på den måten. Foruten Kjell Magne Bondevik, kunne Tony Blair begrunnet sitt standpunkt på samme måte, og hatt en viss troverdighet. Han landet imidlertid på motsatt konklusjon enn sin norske kollega, uten at man - eller i hvert fall denne skribent - vet om han begrunnet dette med sin kristne tro eller ikke.
Det er ingen grunn til å tro annet enn at Bondeviks henvisning til sitt kristne og etiske verdigrunnlag var oppriktig ment. Selv om han er ordinert som prest i den norske kirke, har Bondevik vært forholdsvis lavmælt om sin tro i den politiske debatt. Sånn sett er han et godt eksempel på en praktisk, personlig tolkning av den lutherske toregimentslæren. I tilfellet Bush valgte han likevel å bruke sin kristne forankring som en del av begrunnelsen for et politisk standpunkt. Bondevik sier det samme intervjuet at Bush «hadde forståelse for Norges holdning». Jeg tror heller at han forsto argumentasjonen. Og som en som selv hadde brukt sin kristne tro som argument i nær sagt alle slags debatter, måtte han også respektere den. Selv i en sak der Bush brukte messianske argumenter til støtte for seg selv («Den som ikke er med oss, er mot oss»; jfr. Jesu ord i Matt 12, 30), måtte han godta at det kunne konkluderes annerledes – mellom brødre.