Verdens en milliard katolikker har fått en ny pave, og et nytt navn er introdusert i paverekken. Etter 23 ganger Johannes, 16 ganger Benedikt, 13 ganger Gregor og 12 ganger Pius er navnet Frans kommet til pavelig heder og verdighet. Mange vil mene det var på tide – særlig hvis forbildet til den nye paven er han som ble kalt «Guds lille fattige», nemlig Frans av Assisi. For mer enn 800 år siden vandret han rundt i Italia og talte både om forsakelse og naturvern. Hans tekst «Solsangen» er historiens første miljøvernsalme.
I mange år gikk en annen av «Guds små fattige» rundt i Oslos gater. Han het Frithjof, men ble kalt Frans eller Frants. På grunn av noen ukontrollerte spasmer i kroppen ble han kjent som Luse-Frants. Som sin navnbror fra Assisi vokste han opp i forholdsvis trygge kår, men i motsetning til Frans, overtok Frants sin fars forretning. Men han klarte ikke å drive den, og det som hadde vært en ved- og kullhandel endte som en omvandrende skraphandel. Frants og hans håndkjerre ble et kjent trekk i bybildet. Hans ærlighet var legendarisk og han gjorde alltid opp kontant.
Hans kristendom var av det enkle, tillitsfulle slaget; det man gjerne kaller «barnetro». Han var ofte å se på Frelsesarmeen i Pilestredet 22. Når kollektkurven gikk rundt, var det sedler han la i, ikke mynt.
Han var født 1. mai 1883 og vokste opp i det kildene kaller «et pent hjem» på Grefsen. Som voksen bodde han i mange år under verandaer og i kjellere og boder. I 1953 ble han 70 år og fikk alderstrygd. Den sto urørt på en konto til han døde. Da han under et sykehusopphold fikk en ny frakk av personalet, takket han pent. Men da forlot sykehuset neste morgen, hang den nye frakken igjen.
En vinterdag i 1958 ble han funnet i en kjeller i Kristian Augusts gate. Han ble kjørt til Ullevåll sykehus, men ga beskjed om at han ville betale for oppholdet. Et par dager senere døde han. Hans begravelse var en av de største Oslo hadde sett. Hans nekrolog sto på lederplass i Aftenposten.
Lillebjørn Nilsen har skrevet en vár, fin vise om ham. Her heter det i siste vers:
«Nå triller du din kjerre for din herre
som sikkert flittig oljer kjerrens hjul
i gater der hvor intet ondt kan sperre
veien for en sky og fremmed fugl…».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar