Dommedag utsatt igjen

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

- Jeg regner med å komme på jobb mandag som vanlig!
Slik kommenterte sekretæren til den amerikanske ”dommedagsprofeten” Harold Camping sin sjefs utregning av at dommedag skulle inntreffe søndag 22. mai. Det hadde den i hvert fall ikke gjort da disse linjer ble skrevet litt før klokka 17 norsk tid den nevnte dato.
Jeg har sans for den sekretæren. Hun står i en lang og sindig, kristen tradisjon der man ikke lar seg affisere av finurlige regnestykker, men i stedet forholder seg til det Jesus selv sa om saken: ”Men den dagen og timen kjenner ingen” (Matt 24, 36). Om det så er englene i himmelen eller Jesus selv, så var dagen og tiden for jordas undergang skjult i mørket, fortsetter han. Gjennom snart 2000 år har disse apokalyptiske forventningene vært knyttet til Bibelens tekster om dette. Etter Hiroshima og Nagasaki fikk den kjernefysiske trusselen en bred plass i disse tankene, og mot slutten av det forrige århundret var det miljøtrusselen som dominerte.
Harold Camping er sånn sett en slags ”back to normal”-representant innen apokalyptikken. Han går inn i et forholdsvis patetisk anegalleri i så måte. Selv apostelen Paulus var en snartur innom dette, men kom seg fort ut igjen. Men i det første brevet til de kristne i Tessaloniki har han noen formuleringer som er blitt brukt med stor kreativitet siden. Trosretninger som Adventistsamfunnet og Jehovas Vitner ble til som en direkte konsekvens av at noen sto fram og fastsatte datoen for Jesu gjenkomst, og dermed for jordas undergang.
Martin Luther tenkte i samme baner som sekretæren til den foreløpig siste av disse profetene: ”Selv om jeg visste at Herren kom igjen i morgen, vil jeg plante et tre i dag”, sa han.
Prøysen-figuren Matja Brettsveen sier det enda mer kategorisk i visa ”Kjerringkjeft”, der hun står og hogger ved mens mannen Jens bekymrer seg for verdenssituasjonen:
”Men sku’ det gå så gæli
at væla ska forgå
og alt jeg hogge opp i kveld
sku vårå fårfengt arbe lell
så ska jeg stå på skire trass
og ta en kabbe til”.
Det er når verdens ende er nær at man trenger nøkterne mennesker, gjerne med ild i hjertet, men også med is i magen. Mennesker som går på jobb mandag selv om jorda gikk under søndag.

Publisert i Klassekampen fredag 27. mai 2011