Pennen, sverdet og tungen

Rent historisk har sverdet vært brukt mye mer og lenger i menneskenes historie enn pennen.

Et søk i nettbibelen vil gi flere hundre treff på «sverd» eller «sverdet», men bare noen få på «pennen».
Den første kongen i Norge som kunne lese og skrive, skal ha vært Olav Kyrre, som levde på 1000-tallet.
Når ingen har en så kortfattet omtale i Snorres kongesagaer som han, er det trolig fordi han ikke førte noen kriger.
Karl den store, som levde 200 år før Olav, lærte seg å lese i voksen alder, men aldri å skrive.
Hånden som hadde ført sverdet så lenge, kunne ikke klare å bruke en penn.
I Johannes-prologen leser vi at «I begynnelsen var ordet» (Joh 1,1).
Pennen er langt mer egnet til å formidle ord enn et sverd er.
Men ordene må velges med omhu.

Hvorfor får et ord som «tungen» så mange nettbibeltreff?
Både pennen og tungen er mektige redskaper – som sverd for den og det vi ønsker å tjene.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Tallkode

Det finnes en del tallkoder det er nyttig å holde rede på.

Ofte er disse bare på tre sifre, som de ulike alarmtelefonene: 110, 112 og 113.
Også for oss som ønsker å ha et forhold til Bibelen, finnes det noen slike.
To av dem ligger tett på hverandre: 666 og 777.
Det første av dem er et reelt, bibelsk tall.
Det kalles gjerne «Dyrets tall» (Åp 13). Det har vært brukt mye energi og kreativitet på å finne ut hva dette tallet egentlig betyr, og det står et litt kaldt gufs fra det.
Annerledes er det med tallet 777.
Det står ikke i Bibelen, men sju-tallet alene er det mest brukte tallet i Bibelen.
Det brukes 735 ganger.
Også 70 er et positivt tall i Bibelen.
I Matteus 18,22 kobler Jesus tallene 7 og 70 sammen til et regnestykke som fort vil komme til å vise seg å være mer krevende i livet enn på kalkulatoren eller i regneboka: Å tilgi hverandre 70 ganger 7.
Svaret er mer enn 490, for å si det slik.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Tilgodelappen

Den forholdsvis unge kvinnen hadde fått en tilgodelapp fra en forretning.

Så hadde hun tenkt å bruke den, men der og da fant hun den ikke igjen.
Det er slikt som skjer.
Noen uker senere dukket den opp likevel.
Den lå i Bibelen hennes; antakelig hadde hun brukt den som bokmerke.
I mellomtiden hadde hun fått en alvorlig diagnose.
Til mannen sin sa hun: – Jeg lar lappen bli liggende i Bibelen. Den kan minne meg om det jeg har til gode hos Jesus.
Ikke så lenge etter var hun borte.

Det er alltid godt å vite at man har noe til gode, enten det er snakk om en vare, et beløp eller en tjeneste.
Det er en ressurs i det at man har noe til gode.
En tilgodelapp er noe annet enn et gjeldsbrev.
At vi som kristne har det beste til gode, er en sentral tanke for mange troende.
Hebreerbrevets forfatter sier det slik: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk» (4,9).
Tilgodelappen kan innfris.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Kan Gud ses?

Den russiske militærpiloten Juri Gagarin (bildet) skrev seg inn i historiebøkene da han 12. april 1961 ble det første mennesket som befant seg i verdensrommet.

Det var ingen lang tur med sine 108 minutter, men den var historisk.
Etter romferden ble det hevdet at Gagarin skal ha sagt at han så ikke noen Gud der ute i verdensrommet, og dette ble i mange år brukt som «bevis» på at Gud ikke finnes.
Det finnes ikke noen dokumentasjon på at han skal ha sagt noe slikt, selv om anekdoten har vist seg seiglivet.
For ingen ville vel blitt mer overrasket enn troende mennesker dersom Gagarin faktisk hadde sett Gud i verdensrommet.
En Gud som holder himmelen utspent (Job 9,8) eller får himmelens grunnvoller til å skjelve (2 Sam 22,8)?
En amerikansk romfarer, Gordon Cooper, som gjorde sin reise to år etter Gagarin, sa det slik: «Den som ikke ser Gud her nede på jorda, vil ikke kunne se ham i verdensrommet heller.»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Kalddusj»

Å ta en dusj er blant mine faste morgenrutiner.

Noen minutter under varmt, rennene vann gir en god følelse i kroppen.
Men dusjen avsluttes alltid med noen øyeblikk der vannet er skrudd ned på blått og er kaldt.
Da lukkes porene i huden som varmen har åpnet og man bevarer varmen i kroppen.

I morges dukket ordet «kalddusj» plutselig opp i tanken.
En «kalddusj» er kanskje noe annet enn en kald dusj?
Det er et litt negativt begrep, i slekt med «ubehagelig overraskelse».
En kald dusj, derimot, oppfattes som forfriskende.
Etter en krevende, fysisk økt kan en kald dusj være det man trenger.
Det finnes bibelvers som både kan være en kalddusj og en kald dusj; vers som setter en støkk i en og vers som oppkvikker.
«Du er mannen», sa profeten Natan til kong David (2 Sam 12, 7) – en kalddusj.
Men David opplevde også at Gud ledet ham «til vann der jeg finner hvile» (Sal 23, 2) – en forfriskning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Mannaens tid

Mange har undret seg over hva den mannaen som man leser om i de bibelske ur-fortellingene kan ha vært.

Under hele ørkenvandringen fant Israels folk manna på bakken hver morgen som de skulle sanke sammen, slik at de hadde mat for den dagen.
De skulle ikke samle opp mer enn de trengte for den ene dagen; neste morgen lå det ny manna på bakken.
I alle de 40 årene ørkenvandringen varte, lå det manna på bakken hver morgen. Så gikk folket inn i det lovede landet og feiret påske der.
«Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land» (Jos 5, 12).
Mannaens tid var forbi. Guds omsorg var like stor, men i stedet for manna kom maten fra markens grøde.
Kan dette overføres på oss kristne?
Jeg tror det.
Peter skriver jo om å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser (2 Pet 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

På rett hylle?

Hver gang jeg går inn i en vanlig bokhandel, er jeg spent på om jeg vil finne bøker om tro og livssyn der, og ikke minst hvor.

Hyllekategoriene kan variere sterkt, men den jeg så forleden dag var en ny variant: Bibler og et smalt utvalg av kristne bøker sto i hylla for «Humor, lyrikk og gaver».
Ingen av kategoriene er vel direkte blinkskudd med tanke på hva slags litteratur vi snakker om, men med en viss tankejustering kan de kanskje passe inn likevel?
Gaver, for eksempel.
Så sent som sist jul fikk jeg den nye bibeloversettelsen i gave, og jeg har også vært med på å gi Bibelen i gave til så vel venner som brudepar og konfirmanter.
Lyrikk?
Selvsagt!
Salmenes bok, Høysangen, Klagesangene – det er lyrikk så det holder.
Humor?
Kanskje «glede» passer bedre?
I Nehemjas bok står det om dette: «For gleden i Herren er deres styrke» (8,10).

Det må vel være selve livet som er Bibelens rette hylle!

Publisert som «Dagen andakt» på KPK.