Arbeid overalt - begynn hjemme

En mann skal ha oppsøkt predikanten Charles Spurgeon for å be om råd. Han hadde et kall til å tjene Gud, sa han, men visste ikke hvor.

Spurgeon spurte hva mannen jobbet med? Han var lokomotivfører, sa han.
– Er fyrbøteren på lokomotivet Deres en kristen?
Nei, ikke det han visste.
– Da er det på lokomotivet De skal tjene Gud, svarte predikanten.

Da Jesus ga misjonsbefalingen, påla han disiplene å starte i eget nærområde, og så gå videre ut – «til jordens ender». Noen har kanskje tenkt at man skulle starte med «jordens ender».

I salmen «Der det nye livet lever» synger vi:
Den som er et lys i verden,
den som kalles jordens salt
og den som fisker mennesker
har arbeid overalt.
«Overalt» omfatter selvsagt «jordens ender» også, men det begynner ikke der.
Det begynner hjemme, på arbeidsplassen og i nabolaget.
Slik startet disiplene, og slik har det fortsatt i 2000 år.

Publisert som «Dagens amdakt» på KPK.

Om å vente

«Ventelister» og «ventelistegaranti» er ord vi kjenner fra den politiske debatten.

Er man på reisefot eller har en legeavtale, er «venterom» et kjent oppholdssted.
Noen ganger sitter man lenge der, andre ganger forholdsvis kortvarig.
Å vente på noe, kan oppleves ulikt.
Venter man på noe man gleder seg til, er det gjerne positivt, er det noe man gruer seg til, er det andre følelser i sving.
I Salmenes bok er det flere tekster om å vente: «Vær stille for Herren og vent på ham!» (37,7).
Litt annerledes, men samme tanke: «Sett ditt håp til Herren» (27,14).
I Salme 130, «en sang ved festreisene», gjentas dette flere ganger: «Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren» (vers 5 og 6).
Profeten Jesaja gir oss Guds ventelistegaranti, at «de som venter på Herren, får ny kraft» (40,31).
Det gjelder også ved starten på et nytt år

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

«Troende til alt»

Det er sjelden ment som et kompliment dersom det sies om noen at vedkommende er «troende til alt».

Da er man enten litt lettlurt, en som «tror på hva det skal være»; eller man kan være litt suspekt, en man ikke bør stole for mye på.
Iblant har jeg møtt mennesker som sier at de ikke kan kalle seg kristne, for «jeg tror ikke på alt som står i Bibelen».
Det gjør nok ikke jeg heller, men så handler heller ikke kristendom å «tro på alt»; det handler om å tro på Jesus.
Apostelen Paulus skrev til menigheten i Roma: «For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst» (Rom 10,9).
Han brydde seg ikke om hverken skapelse på seks dager eller andre stridstema.
Hans fokus var Jesus.
Til en annen menighet skrev han at han ikke ville «vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2,2).
Det er kristendom.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Styrke i medgang

Flere steder i evangeliene advarer Jesus om at det skal komme tider og situasjoner der det vil være både tøft og krevende å tro på og følge ham.

Ja, han advarer om at det skal kunne komme til å gå på livet løs.
Det har vært mange slike epoker i den kristne kirkes historie, og det er slik mange steder fremdeles.
Vi ber for kristne som opplever trengsel og motgang, men samtidig tenker jeg at vi kanskje også bør be for alle de kristne – alle oss kristne! – som ikke lever i trengsel, verken sosialt, økonomisk eller trosmessig; alle vi som har det greit og godt på de fleste måter?
Kristne som opplever trengsel, vet at de trenger Guds kraft og veiledning.
Kristne som opplever medgang, kan lett komme til å glemme dette.
«Det skal sterk rygg til å bære gode dager», heter det i et gammelt ordtak.
Ikke minst gjelder det den åndelige ryggen.
Jesus fortalte en lignelse om dette, og om å sette Guds rike først.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Varm lindring

I de fleste offentlige badeanlegg har man som regel også det som kalles et terapibasseng.

Det kan være et lite basseng der man bare sitter og slapper av, eller det kan være såpass stort at man også kan svømme litt i det.
«Terapi»-delen består først og fremst i at vannet er varmere der enn i de andre trenings- og/eller lekebassengene.
Det er en gammel erfaring at varme har god effekt på mange typer lidelser, så som ømme muskler eller revmatisme.
Litt av det samme kan man oppleve om man tar en varm dusj.
Så er det vel en livslov i dette, og en sammenheng mellom varme og lindring?
Å bli møtt med varm omsorg har også en lindringseffekt i mange andre situasjoner. Det kan gjøre noe både med sårhet og bitterhet.
«Det ble så varmt i hjertet mitt,» sa den senere verdenskjente evangelisten Rodney «Gipsy» Smith da han skulle beskrive hvordan han opplevde det var å ta imot Jesus som 17-åring.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Akk og takk – amen og ja, men

– Så flytter vi fra «akk» til «takk», skal en kjent forkynner og sjelesørger ha sagt etter en samtale med påfølgende bønnestund.

Det finnes en del slike formuleringer, mer eller mindre vellykkede, mer eller mindre egnet til å hjelpe en ut av en bølgedal eller troskrise.
Å flytte fra «ja, men» til «amen» er også en slik formulering.
De kan misbrukes og de kan oppleves som lettvinte, men samtidig har de en kjerne i seg som er verd å huske.
«Akk» er vel ikke et ord som brukes så mye lenger, det er et gammelt ord som uttrykker beklagelse.
Heldigvis er det mer «takk» enn «akk» i Bibelen, som i 1 Tess 5,18: «Takk Gud under alle forhold».
«Ja, men» er også lett å si dersom man utfordres på noe.
Bibelske helter som Moses og Gideon kunne være litt der, men når de fant «amen» skjedde store ting.
Samtidig må det erkjennes at både «amen» og «takk» noen ganger kan være en form for hellig trassighet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Pynte til jul