Å våkne opp

For mer enn 50 år siden sto jeg hver lørdag på det som ennå het Østbanestasjonen i Oslo og solgte Krigsropet.

Skrått overfor meg sto en annen bladselger. Hans tilbud het «Våkn opp!»
Det var vel omtrent på denne tida sangeren Cat Stevens sang inn låta «Morning has broken»; en gammel søndagsskolesang som også er oversatt til norsk. Den handler om å våkne opp.
Tidligere var «de vakte» en betegnelse som ble brukt om de kristne. Når mange ble omvendt samtidig, kalte man det «vekkelse».
Å våkne kan være både en god og ikke fullt så god opplevelse. Men det er en forutsetning for at man skal kunne gjøre dagens gjerning.
Dette gjelder også i troens verden. Paulus skrev til de kristne i Korint: «Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke» (1 Kor 16,13).
Det handler om å være våkne for de oppgaver som melder seg, men det handler også om å være oppmerksom på den tiden vi lever i.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Søvnens gave

For en del år siden fikk jeg en diagnose som forklarte hvorfor jeg sjelden følte meg uthvilt, selv om jeg mente jeg hadde sovet godt.

Moderne legevitenskap kan hjelpe deg med slikt, og ordet «søvnkvalitet» fikk en helt ny betydning.
I kristen språkbruk blir ofte søvn og det å være våken holdt mot hverandre som motsetninger.
Å være våken og være søvnløs er imidlertid to forskjellige ting.
Det kan ligge mye fornyelse og velsignelse i en god natts søvn.
Listen over diagnoser som kan rubriseres som «søvnsykdommer» er lang – som en søvnløs natt, for å holde oss i bildet.
Det er da heller ikke slik at «søvn er søvn».
Man kan sove, men sove dårlig.
Går man inn på nettbibelen og søker på ord som har med søvn, sovne eller sove å gjøre, kan man få mange treff.
Men det finnes også mange bibelvers som handler om å være våkne.
Søvn handler om å hvile, våkenhet om å handle.
Begge deler trengs i en kristens liv og tjeneste.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Lyder - lyser

Når jeg har i oppgave å skulle holde prekenen i en gudstjeneste, avslutter jeg alltid skriftlesningen med «Slik lyder Herrens ord!» Dette skriver jeg også inn i manus.

Forleden oppdaget jeg en tastefeil i et slikt manus.
Da sto det: «Slik lyser Herrens ord».

Vi kan lese mye både om lys og lyd i Bibelen.
I Kongebøkene kan vi lese hvordan Herren talte gjennom «lyden av en skjør stillhet», og Jesus sa om seg selv at han er verdens lys.
Lyd eller lys – hva foretrekker vi?
I Johannes-prologen beskrives Jesus både som lys og lyd når apostelen kaller ham «ordet».
I fortellingen om Paulus’ møte med Jesus utenfor Damaskus er det både lyd og lys (se Apg 8).
Men så er det en interessant detalj i fortellingen: De som var i følge med Paulus, hørte nok stemmen, men de så ikke lyset (vers 7).
Sånn kan vi nok oppleve situasjonen av og til.
Paulus skriver da også om å forstå stykkevis (1 Kor 13,9).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Få ord

Calvin Coolidge, som var president i USA på 1920-tallet, var kjent for sin fåmælthet.

En av anekdotene etter ham handler om kvinnen som hadde veddet med sin venninne om at hun skulle få presidenten til å si mer enn tre ord i løpet av kvelden.
-De taper, svarte presidenten.
Det sies at de yrkesgruppene som bruker flest ord, er predikanter og politikere.
Noen av oss har vært begge deler; det bør mane til en viss ydmykhet.
I Forkynnerens bok i Det gamle testamente rådes man til ikke å bruke for store ord når man ber – «la derfor dine ord være få», legges det til (5,1).
Da Jesus underviste om bønn, sa han til disiplene at de ikke skulle bruke mange ord.
En av de korteste bønnene som er referert i Bibelen, er den tolleren ba i Jesu lignelse om de to som gikk opp i templet for å be: «Gud, vær meg synder nådig» (Luk 18,13).
Heller ikke røveren på korset brukte mange ord.
Men få ord når også fram.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Store bokstaver

I brevet til de kristne i Galatia skriver Paulus: «Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere» (6,11).

Hva lå bak den meldingen?
Hadde Paulus problemer med synet?
Hadde han en medhjelper som vanligvis skrev, men akkurat her har han overtatt pennen selv?
Det må ha vært for å få fram et viktig poeng.
Slik er det gjerne for oss også når vi formidler noe med «store bokstaver» i litt overført betydning.
Paulus brukte tydeligvis ikke de store bokstavene i hytt og vær.
Et dokument der alt er skrevet med «caps lock», som det heter på PC-språket, er da også nesten uleselig.
Da Elia flyktet etter Karmel-møtet, møtte han både ild, storm og jordskjelv – store bokstaver, alt sammen.
Men det var i lyden av en stille susing Gud talte (1 Kong 19,12-13).
Gud taler til oss på ulike måter.
Noen ganger med store bokstaver, andre ganger i stille susing.
Men han taler

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Dobbel dose

Den engelske presten A.M. Toplady skal ha blitt overrasket av et uvær og søkte ly i en åpning i en fjellskrent.

Den opplevelsen ga inspirasjon til salmen «Klippe, du som brast for meg», som senere er blitt en av de mest kjente salmetekstene i verden.
I den engelske utgaven ber salmedikteren om at vannet og blodet fra den brustne klippen skal være «the double cure» som tilgir synd og renser fra urett.
Dette «dobbel dose»-bildet er ikke like godt ivaretatt i alle de norske oversettelsene, men i en av dem heter det:
«…bli for meg den helseflod
som meg renser og gjør god».

I Jesaja 40,2 heter det at folket har «fått dobbelt fra Herrens hånd for alle sine synder».
Dette verset har jeg fått forklart slik: Gud har ikke bare betalt konkursen vår, han har også gitt oss ny startkapital.
Dobbel dose.
Eller 1 Johannes 1,9: Han «tilgir oss syndene og renser oss for all urett».
Dobbel dose igjen!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.

Signalet

Tidlig på 1970-tallet ble sangen «Tie a yellow ribbon round the old oak tree» en stor platesuksess.

Sangen handlet om en ung mann som hadde sonet en fengselsstraff og nå lurte på om han var velkommen hjem.
Han skrev et brev til sin kjære der han fortalte at han ville reise forbi huset der hun bodde.
Dersom han var velkommen tilbake, skulle hun binde et gult bånd rundt den gamle eika utenfor huset.
Var ikke båndet der, ville han bare dra videre.
Teksten skal være basert på en sann historie, og ifølge den var båndet på plass.
Det finnes mange historier om hvordan mennesker har signalisert ulike ting til hverandre.
Noen ganger kan signalet se helt tilfeldig ut, andre ganger er det snakk om dyp symbolikk.
I Josvas bok leser vi om da Jerikos murer falt sammen, med ett unntak: Den delen av muren der det sto et hus hvor en rød snor hang framme.
Hun som bodde der, hadde hjulpet Herrens utsendinger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.