Mannaens tid

Mange har undret seg over hva den mannaen som man leser om i de bibelske ur-fortellingene kan ha vært.

Under hele ørkenvandringen fant Israels folk manna på bakken hver morgen som de skulle sanke sammen, slik at de hadde mat for den dagen.
De skulle ikke samle opp mer enn de trengte for den ene dagen; neste morgen lå det ny manna på bakken.
I alle de 40 årene ørkenvandringen varte, lå det manna på bakken hver morgen. Så gikk folket inn i det lovede landet og feiret påske der.
«Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land» (Jos 5, 12).
Mannaens tid var forbi. Guds omsorg var like stor, men i stedet for manna kom maten fra markens grøde.
Kan dette overføres på oss kristne?
Jeg tror det.
Peter skriver jo om å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser (2 Pet 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.