Under et årsmøte kommenterte en deltaker et forslag som han var glad for, men ikke overbegeistret.
– Jeg vil si, om ikke «halleluja», så et «takk og lov», som han sa – det var et møte med forståelse for en slik språkbruk.
Er det noen forskjell eller nyanser mellom å si «halleluja» eller «takk og lov»?
Et «halleluja» er nok sterkere enn et «takk og lov».
Vi kjenner «Halleluja» både fra en Grand Prix-vinner og fra Leonard Cohens tekster, og ikke minst fra hallelujakoret i Händels «Messias»-oratorium.
I Salmenes bok er det 23 «Halleluja», i åpenbaringsboka fire.
Ordet kommer fra hebraisk og betyr «Gud være lovet».
Det er et ord med en klar religiøs adresse.
«Takk og lov» oppfattes nok som litt mer nøytralt, men selv et nøytralt takk har krav på en mottaker.
Man skal kanskje ikke si «halleluja» i utide, men det er heller ingen grunn til å være gjerrig med det, verken med det eller «takk og lov».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar