Navnet som aldri blekner

Tekstbetraktning for Jesu navndag, søndag 1. januar 2023
Prekentekst: Luk 2, 21:
«Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.»

Det er mange henvisninger til navnet Jesus i Det nye testamente, og det er skrevet mange sanger om dette navnet.
«Hans navn skal være Jesus», «Navnet over alle navn er Jesus», «Å, jeg kjenner et navn, det er Jesus», «Si, kjenner du det underbare navnet» eller «Jesus, Jesus, Jesus, det er noe ved ditt navn», bare for å nevne noen av dem som dukker opp mens jeg sitter her og skriver.

Navnet Jesus oppfattes av de fleste som et unikt navn, selv om det faktisk finnes 108 gutter og menn i Norge som heter Jesus og 46 som har dette som sitt eneste navn. I sør-europeiske og sør-amerikanske land er navnet adskillig mer utbredt.
Og likevel tenker de fleste av oss: Det finnes bare én Jesus.

Navnet Jesus vil både engasjere, begeistre og provosere så lenge navnet huskes og nevnes, og så lenge det finnes en kristen kirke som snakker om dette navnet.
Denne måneden er det 100 år siden en ung frelsesoffiser var til stede ved en gudstjeneste i Templet i Pilestredet 22.
Han som skulle tale, tok utgangspunkt i Salme 72, 17: «Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd».
Den unge frelsesoffiseren kjente at bibelteksten traff ham, og han måtte forlate lokalet og finne et sted der han kunne sette ord på opplevelsen. Det ble en togkupé, på vei til Lørenskog, der han bodde.
Her skrev David Welander de tre versene til «Navnet Jesus blekner aldri».
Jo, det er god poesi, men enda viktigere er det at det er god teologi.
Det er teologien om det blødende Guds lam, den Peter formulerte slik: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4, 12).
Navnet Jesus er navnet som aldri slukner, aldri blekner og aldri dør.
Navnet Jesus er ikke bare et frelsernavn, men det eneste frelsernavnet.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

«I krybben, i stallen»

«Krybbe» og «stall» er et ordpar mange av oss forbinder med julebudskapet.

Vi finner dem begge i sanger, fortellinger og i bildekunsten.
Vi tenker også ofte at stallen var noe Josef og Maria ble tilbudt av en person som hadde vondt av det unge paret med den høygravide kvinnen.
Jule-evangeliet sier ikke noe, verken om en snill eier av en stall eller om stallen som sådan.
Bare krybben er nevnt.
Men den kan like gjerne ha stått under åpen himmel, som en slags matstasjon for husdyrene i området.
Så kanskje ble Jesus født under åpen himmel?
Eller kanskje krybben sto i en grotte, slik at den lille familien i hvert fall hadde et slags tak over hodet.
Som voksen sa Jesus om seg selv: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på» (Matt 8, 20).
Den hjemløse familien er også en del av det bildet som utgjør julefortellingen – da og nå.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK julaften 2022

Nedtelling

For omlag 35 år siden hadde den svenske rockegruppa «Europe» stor suksess med en sang som het «The Final Countdown» - den endelige nedtellingen.

Teksten i sangen er en slags avskjedssang fra noen som har gått om bord i et romskip og er på vei bort fra jorda. Venus nevnes som et mål.
Og nedtellingen er i gang, ifølge sangen.
Ordet «nedtelling» brukes i flere sammenhenger.
Det er litt drama i det, i hvert fall når man er går fra ti og nedover.
Man snakker om nedtelling til jul (advent) og til påske eller ferie eller andre ting som man enten gleder seg til eller gruer seg til.
Noen har forsøkt å «telle ned» til Jesu gjenkomst eller jordas undergang.
Salmedikteren H.A. Tandberg skrev om å «lytte etter lyden av hans trinn» - en form for nedtelling, det også.
Ingen av oss vet når Jesus skal komme igjen, bare at han kommer.
Han ber oss ikke «telle ned», men være våkne – se Matt 24, 42.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Rene hender

Var det noe koronatiden førte med seg, var det et sterkt fokus på håndhygiene.

I alle forretninger og kontorer sto det stativer med håndvask-dispensere, og mange hadde med seg håndvask nær sagt hvor de gikk og sto.
De fleste av oss er vokst opp med formaninger om å vaske hendene både foran måltider og etter toalettbesøk.
Skitne hender kan være det rene eldorado for bakterier av ulike slag, og grobunn for både alvorlige og mindre alvorlige sykdommer.
«Rene hender» har også et bibelsk perspektiv.
David sier i en av sine salmer: «Herren ga meg igjen for min rettferd, han lønnet meg, for mine hender var rene» (18, 21). Og Paulus om gudstjenesten: «På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid» (2 Tim 2, 8).
At hardt og ærlig fysisk arbeid kan gi skitne hender, har alle erfart.
Men da vet vi også hvor godt det er når de kan vaskes og bli rene.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Hvor går du?»

«Quo vadis?» er en kjent, kristen roman av den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz.

Den kom ut i 1896. Den er fra kristendomsforfølgene i Roma på keiser Neros tid i Roma.
Tittelen er blitt et ordtak.
De latinske ordene betyr «hvor går du?», og de brukes om både likt og ulikt.
Ifølge legenden skal Peter ha forsøkt å flykte fra Roma under forfølgelsene, men på Via Appia møtte han Jesus på vei mot Roma. «Quo Vadis, Domine?» spurte han, og Jesus svarte at han gikk til Roma for å bli korsfestet siden Peter flyktet.
Da snudde Peter og led martyrdøden.
Spørsmålet «hvor går du» er relevant i mange sammenhenger.
Det kan handle om ulike veivalg, yrkesvalg og andre ting.
Men det kan også handle om de store og eksistensielle veivalgene; de som har med tro og livssyn å gjøre.
«Hvor går du?»
Det blir sagt at om du vil til himmelen, må du gå veien som fører dit.
Og Bibelen sier at Jesus er veien.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Godt vær - pent vær

To munker plantet hvert sitt tre. Begge ba for treet sitt.

Den ene fortalte Gud hver morgen hva slags vær han mente treet hans trengte, og kom til et punkt der han mente litt frost ville styrke barken på treet.
Men med frosten døde treet.
Da han spurte den andre munken hvorfor hans trær sto så fint, svarte han: -Hver dag sier jeg til Gud: Du ser hva treet mitt trenger; og så ber jeg om det.
I norske kirker ber menigheten hver søndag om «godt og tjenlig vær, og velsignelse over vårt arbeid».
Godt og tjenlig vær er ikke nødvendigvis det samme som «pent vær» eller «fint vær».
Alf Prøysen skildrer i visa om «Frøken Tankeløs» en ung jente fra byen som blir sint på den unge bonden som ønsker seg en skikkelig regnskur, slik at åkeren hans kan få vokse.
Hun er mer opptatt av den fine sommerkjolen sin.
Vi kan nok be om «pent vær», men det er mer velsignelse i en bønn om «godt og tjenlig vær».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Slå det fast!

En kjent scene fra kirkehistorien er der hvor munken Martin Luther slår opp sine 95 teser mot avlatshandelen på kirkedøra i Wittenberg.

Det regnes som startskuddet til det vi kaller «Reformasjonen», og Europa ble ikke det samme etter det.
Datoen var 31. oktober 1517.
Kanskje er det fra denne begivenheten vi har hentet uttrykket om «slå fast» noe?
I en debatt er det å kunne slå fast noe regnet som mye sterkere enn å mene noe eller å påstå noe.
Slår man noe fast, er det som regel faktabasert og ikke bare en formodning eller antakelse.
I brevene til sine medarbeidere Timoteus og Titus skriver Paulus fem ganger om noe at det er «et troverdig ord».
Da er det hevet over diskusjon.
«Dette er et troverdig ord: Døde vi med ham, skal vi også leve med ham» (2 Tim 2,11).
Det er Jesus han skriver dette om.
At det er slik, er ikke bare noe Paulus tror, tenker eller mener.
Han slår det fast.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Et Jesus-barn i bleier

Det var øvelse til et julespill i en menighet.

Rollen som Jesus-barn var tildelt pastorparets to måneder gamle sønn.
Midt i øvelsen måtte man ta en pause fordi hun som spilte Jomfru Maria oppdaget at Jesus-barnet trengte ny bleie.

Hvis man brukte bleier for to tusen år siden, kan man være nokså sikker på at Jesus-barnet også brukte det.
Han var et ekte barn på alle måter: Han sov, han diet, han skrek.
Trosbekjennelsen sier at Jesus var «virkelig og sant menneske» – han hadde de samme behov som alle andre menneskebarn, like til det å få tørr bleie.
Hebreerbrevet sier om Jesus at han «er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (4, 15).
Dette var en del av hele hans liv, fra han ble født i stallen og til han døde på korset; fra han trengte ny bleie til han ba om noe å drikke fordi han tørstet.
Vi har en frelser som kjenner alle våre erfaringer.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Blindsone

Som bilist støter man i blant på fenomenet «blindsone».

Det kan for eksempel være når man skal rygge.
Selv om man har flere speil å hjelpe seg med, er det nesten alltid en liten flekk som ikke fanges opp av speilene, og så treffer man på noe.
Ifølge undersøkelser er bare hver tredje bilist oppmerksom på bilens blindsone til enhver tid.
Jo større bil, jo større blindsone.

Men også i livet kan vi støte på blindsoner.
I kristne sammenhenger snakker man om «adiafora»; ting man ikke er blitt enig om er galt eller ikke.
For noen er det snakk om en stor synd, for andre en bagatell.
Det krever en viss aktpågivenhet når man skal forholde seg en blindsone, det være seg i trafikken eller livet.
I en sang som opprinnelig kommer fra Danmark heter det:
«Men hvor din Frelser utestenges
der må ei heller du gå inn»!

Det høres ut som en enkel, men god trafikkregel, selv om ikke riktig alt er sagt med det.

Publisert som «Dagens andakt»på KPK