En jente ble adoptert fra et annet land og kom til Norge i fem-årsalderen. De første leveårene hennes hadde vært preget av fattigdom, sult og mangel på det meste
Hun tilpasset seg fort, men én ting satt lenge i: Hver eneste dag åpnet hun kjøleskapsdøra, kikket inn og lukket den så igjen.
Etter en stund spurte den norske moren hennes hvorfor hun gjorde dette.
Og jenta svarte at hver gang hun så kjøleskapet måtte hun sjekke at det var mat der, at det ikke var tomt.
Er man vant med at det alltid er, om ikke overflod, så tilstrekkelig i matskapet kan kanskje ikke forstå jentas bekymring.
Det tok tid før hun klarte å legge vekk den bekymringen.
Tanken slo meg da jeg hørte om denne jenta: Sånn tenker visst noen om Vårherre også. Tenker at velsignelse er noe som kan ta slutt. Herren selv vil ikke at vi skal ha det slik.
Derfor kunne salmisten skrive: «Guds bekk er full av vann» (Sal 65, 10).
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar