Hvem man ikke er

Mange av skikkelsene i de bibelske fortellingene er utstyrt med et navn eller en betegnelse som hjelper oss til å identifisere dem.

Det er flere som heter Johannes, men bare en kalles «døperen Johannes», for eksempel.
«Judas» var et vanlig navn i Israel.
To av Jesu disipler het det.
Den ene var han som forrådte Jesus, men den andre hører vi ikke så mye om.
I noen tekster kalles han Taddeus, og i noen Judas, Jakobs sønn.
Men ett sted identifiserer evangelisten ham ved å presisere hvem han ikke er.
Det er det eneste tilfellet der han framstår med en aktiv handling, og da omtales han slik: «Judas – ikke Iskariot – sier til (Jesus)» (Joh 14, 22).
Det er nok situasjoner i livet der flere har samme navn, og for å holde dem fra hverandre, må man si noe om hvem enkelte av dem ikke er.
Det har i historiens løp vært mange som har hett Jesus.
Men det er bare en som kan kalles Jesus Frelseren.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - illustrasjonen viser den dansk-islandske bildehuggeren Thorvaldsens framstilling av apostelen Judas Taddeus. I den katolske kirke er han blant annet helgen for «de håpløse tilfeller».