Et friskere bilde

Turister som kommer til Roma vil gjerne se det sixtinske kapellet i Vatikanet.

Taket domineres av Michelangelos kjente fresker av skapelsen og dommedag.
I årenes løp la det seg et litt dunkelt teppe av sot over disse bildene som følge av hundrevis av år med levende lys som brant i kapellet.
Rundt 1990 ble det foretatt en omfattende restaurering av disse freskene, og når all soten var fjernet, framsto bildene slik de hadde vært da kunstneren hadde gjort dem ferdig.
Ikke alle likte det.
De hadde vennet seg den litt dunkle preget, og ville ha beholdt det slik.
Mye skjer, både med bilder og tankebygninger, i løpet av en lang periode.
De framstår ikke som så friske som de opprinnelig var, men det er dette dunkle man har vennet seg til.
I Bibelens siste bok leser vi: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper (..) av meg (..) og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åp 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK - illustrasjonen viser en detalj fra fresken «Skapelsen» i Det sixtinske kapell

Hvem man ikke er

Mange av skikkelsene i de bibelske fortellingene er utstyrt med et navn eller en betegnelse som hjelper oss til å identifisere dem.

Det er flere som heter Johannes, men bare en kalles «døperen Johannes», for eksempel.
«Judas» var et vanlig navn i Israel.
To av Jesu disipler het det.
Den ene var han som forrådte Jesus, men den andre hører vi ikke så mye om.
I noen tekster kalles han Taddeus, og i noen Judas, Jakobs sønn.
Men ett sted identifiserer evangelisten ham ved å presisere hvem han ikke er.
Det er det eneste tilfellet der han framstår med en aktiv handling, og da omtales han slik: «Judas – ikke Iskariot – sier til (Jesus)» (Joh 14, 22).
Det er nok situasjoner i livet der flere har samme navn, og for å holde dem fra hverandre, må man si noe om hvem enkelte av dem ikke er.
Det har i historiens løp vært mange som har hett Jesus.
Men det er bare en som kan kalles Jesus Frelseren.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - illustrasjonen viser den dansk-islandske bildehuggeren Thorvaldsens framstilling av apostelen Judas Taddeus. I den katolske kirke er han blant annet helgen for «de håpløse tilfeller».

I skygge og ly

Enten det er sol eller regn, søker vi gjerne inn under der hvor vi kan finne skygge eller ly.

Er det regn, vil vi gjerne ha det litt tørt, er det vind, vil vi gjerne ha litt lunt og er det sol, vil vi gjerne ha det litt svalt.
Vår etter hvert godt voksne huskatt er veldig bevisst på disse tingene.
Han vil gjerne ut, og kan også kose seg i solhellinga, men ikke lenge av gangen.
Snart trekker han inn under en busk, et tre eller et hagemøbel.
I en av de mest kjente David-salmene heter det: «Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten» (Salme 121, 5-6).
Og i annen salme heter det: «Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly» (Salme 36, 8). Og: «I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over» (57, 2).
I ly hos Herren, nås man også av velsignelsens stråler.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - bildet viser huskatten «Guttongen»

Engler uten vinger

Jeg skulle kjøpe en gave til en som har begynt å samle på englefigurer.

Butikken jeg oppsøkte hadde mange slike, og jeg fant en.
Alle englene hadde vinger naturligvis, og mens gaven ble pakket inn, måtte jeg kommentere at egentlig tror jeg ikke englene har vinger; jeg tror de ser ut som deg og meg.
– Det har jeg aldri tenkt over, sa jenta i butikken.
– I Det nye testamente står det at den som er gjestfri kan ha hatt engler på besøk uten å vite det, sa jeg (det står omtrent slik i Hebr 13, 2).
– Det kan jeg kjenne meg igjen i, svarte jenta.
Og så var engelen både betalt og ferdig pakket inn.
Det er ikke nødvendigvis galt å se for seg engler med vinger og skinnende klær.
De finnes i de bibelske tekstene, de også.
Men de vi møter i de mer hverdagslige situasjonene, er nok kledd som deg og meg, og har ikke vinger.
Men engler kan de være likevel.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - figuren på bildet heter «Caring Angel» - det var en slik samtalen ovenfor skjedde i selskap med

Han som lever

En januardag i 1973 begynte vulkanen Eldfjell på den islandske øya Heimaey å røre på seg.

Heimaey tilhører øygruppa Vestmannaøyene, som ligger utenfor sørvestspissen av Island.
Utbruddet varte i nesten et halvt år, og da det var over var store deler av Heimaey dekket av lava og aske.
En av de få tingene som ennå raget over asken var portalen over porten inn til kirkegården.
Her kunne man, i en bue, lese på islandsk: «Jeg lever, og dere skal også leve». Det er ord Jesus sa til sine disipler før han ble korsfestet (Joh 14, 19).
Bilder av portalen som stakk opp over asken, med disse ordene hugget inn, gikk over hele verden.
For mange ble det et sterkt vitnesbyrd om en tro som trosser selv de tøffeste forhold, og som ikke lar seg knekke.
I dag er det igjen et livskraftig samfunn på Heimaey med om lag fem tusen innbyggere.
Hilsenen fra han som lever er like aktuell.
Han lever fremdeles.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Regn og tørke

Vi kan glede oss over solskinn og varme, men det kan bli for mye av det.

Varer det for lenge, dukker advarende meldinger opp i media: Stor skogbrannfare. En glo på avveier kan legge store områder øde. Verdier for store summer blir slettet ut.


Uttrykket «bare solskinnsdager» har derfor en biklang vi ikke skal ta lett på.
I lengden representerer slike perioder en fare for naturen, grøde og avling.
Folk med nærhet til jordbruk og skogbruk blir derfor gjerne litt lettet når det skyer over og det begynner å regne.
I 1. Kongebok kan vi lese at Israel opplevde en tørkeperiode på tre år.
Da folket hadde tatt et oppgjør med sin synd, lovte profeten Elia at regnet skulle komme.
Han ba tjeneren sin holde utkikk, og etter en stund meldte tjeneren: «Jeg ser en liten sky, ikke større enn en menneskehånd, stige opp av havet» (18, 44).
Det var tegnet – da kom regnet.
Det ble grøde og vekst i landet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Søvn og hvile

Etter noen strevsomme år i et omfattende prestekall i Telemark, hadde presten og hans store familie flyttet til en by i Østfold.

En dag satte presten, også kjent som salmedikteren Landstad, seg ned og begynte å skrive på en salmetekst: «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn, den kveger de trette lemmer».

Søvn og hvile er viktig for helsa vår. Da åttetimersdagen ble satt på den politiske dagsorden rundt forrige århundreskifte, var resonnementet dette: Åtte timers arbeid, åtte timers fritid og åtte timers hvile.
De av oss som har «et godt sovehjerte» skal være glad for det.
Dårlig søvn eller lite søvn har sin pris.
Men det finnes de som betrakter søvn som mer eller mindre bortkastet tid.
Kroppen – og dermed skaperen av den - er av en annen oppfatning.
Selv Jesus trengte søvn og hvile.
Så heter det da også i en sang: «Om Frelseren sover i båten iblant, han er dog i båten om bord».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Den hemmelige ånd

En lærer spurte klassen sin om noen kunne fortelle hvem de tre personene i guddommen er.

En gutt rakte opp hånda: - Det er Faderen, Sønnen og Den Hemmelige Ånd, svarte han.
Svaret er på mange måter både godt og tankevekkende.
Det er mange, også blant kristne, som synes at det som har med Den Hellige Ånd å gjøre er mye vanskeligere å forstå og gripe tak i, enn det som har med Gud og Jesus å gjøre. Det er nokså konkret. Skaperverket. Korset og krybben.
Det med ånden blir mer diffust.
Så derfor kan det ofte ligge både en dyp sannhet og en spennende erkjennelse i det som i første omgang virker som en forsnakkelse eller en misforståelse.
Den hellige ånd er den kristnes identitetsbevis, ikke som noe mystisk og ubegripelig som kun er for spesielt «åndelige» mennesker, men som Guds praktiske håndslag til menneskene.
Den hellige ånd kan kanskje ikke «bevises», men han kan erfares.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Veileder»

I forbindelse med korona-pandemien har det vært produsert mange dokumenter som kalles «veileder».

De skal hjelpe oss til å håndtere de ulike situasjonene vi kommer i, det være seg i arbeidsliv, foreningsliv eller andre ting.
Andre dokumenter med samme oppgave kan kalles «bruksanvisning» eller «monteringsskjema» og noen ganger er de mer forvirrende enn avklarende.
Pinsebudskapet handler om at Gud sendte oss en veileder.
Veilederen heter Den hellige ånd, og om ham sier Jesus: «Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten» (Joh 16, 13).
Mange synes at det som har med Den hellige ånd å gjøre er litt diffust.
En far og en sønn er liksom mer konkret, mer til å ta og føle på.
Jesus sammenligner da også Ånden med vinden (Joh 3, 8).
Men om vinden – og Ånden – ikke ses, er den merkbar.
Det er også den veiledning som Ånden gir, ikke minst gjennom Guds ord.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK