Noen dager kan det oppleves som litt av et sjansespill å skulle gå ut om morgenen og hente avisene.
Man har bokstavelig talt vært på glattisen.
Sanden man strødde dagen før er for en stor del blitt begravd under regn som er frosset til is.
Løsningen blir å gå forsiktig og se etter felt der det er litt mer bart enn ellers.
Man tar seg i å savne fast grunn under føttene.
For mange år siden skrev «rockepresten» Bjørn Eidsvåg en sang som heter «Føtter på fjell». Her heter det:
«Du løftet meg opp av fordervelsens grav
og satte mine føtter på fjell.
Du viste meg nåde i stedet for krav.
Da fant jeg tilbake til meg selv».
«Føtter på fjell» er et uttrykk som gir assosiasjoner til Jesu lignelse om de to bygningsmennene.
Den ene bygde på sand, den andre på fjell.
Som en har sagt: Det er bedre å stå vaklende på en stø grunn enn å stå støtt på en vaklende. «… du satte mine føtter på fjell».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar