Kraften kommer ovenfra

«Kraften kommer ovenfra» sto det på store plakater i flere svenske byer for noen år siden.

Det var energimyndighetene som hadde hengt dem opp, og de skulle minne om betydningen av fornybare ressurser som vind, sol og regn når det gjelder produksjon av elektrisk kraft.
For en gammel predikant bidro plakatene til å minne om en erkjennelse som den kristne kirke har levd med gjennom hele sin historie: At kraften kommer ovenfra.
I løpet av de siste øyeblikkene Jesus var sammen med disiplene sine, ga han dem dette løftet: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…» (Apg 1, 8).
Jesus lovte å sende dem Ånden, og på pinsedagen holdt han løftet sitt.
Da «lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser» (2, 2).
Kraften kom, og den kom ovenfra.
Det gjør den fremdeles, hver gang et Guds barn trenger den eller ber om den.
Ovenfra – og alltid ny!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ikke skygg for lyset!

Den greske filosofen Diogenes, som levde omkring 300 år før Jesu tid, skal ha bodd i en tønne.

En dag skal kong Alexander den store ha oppsøkt ham, sagt hvem han var og spurt hva han kunne gjøre for ham.
«Du kan flytte deg, slik at du ikke skygger for sola», skal filosofen ha svart.
En skygge kan både være en form for ly, et sted der man kan svale seg og noe som stenger for utsikt eller innsikt. 
Det finnes mennesker og situasjoner som tar så stor plass at de sperrer for alt annet.
Lys er en forutsetning for innsikt. Øyet er avhengig av lys for å kunne skimte eller se.
Den greske filosofen satte pris på lyset og varmen fra sola.
Men innimellom trakk han seg inn i tønna si og lot skyggen svale seg.
Når profeten kaller folket til omvendelse, er ett av løftene dette: «Igjen skal de bo i (Herrens) skygge» (Hos 14, 8).
Men vi skal ikke skygge for dem som søker Guds lys og vil være i det.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Fisk

Det fortelles at når de første kristne møttes, brukte de fisken som et hemmelig tegn seg i mellom.

Dersom to ukjente møttes og den ene tegnet en fisk i sanden, betydde det at man trodde på Jesus. Bokstavene i det greske ordet «Ichthys» var nemlig en forkortelse for «Jesus Kristus, Guds sønn, frelser» på det samme språket. 
Ordet «fisk» kan gi oss mange bibelske assosiasjoner.
To ganger leser vi i evangeliene at Jesus mettet store menneskemengder med litt brød og fisk.
Peters store fiskefangst i Lukas-evangeliet er en annen «fiskehistorie».
En av gangene Jesus møtte disiplene igjen etter oppstandelsen, var fiskefangst det som gjorde at de kjente ham igjen (Joh 21).
Flere av Jesu disipler var fiskere av fag og yrke. Men han ga dem en ny utfordring: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere» (Matt 4, 19)!
Den utfordringen står ved lag: Å fiske mennesker for himmelen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Vanskelige» bibelord?

I samtaler mellom kristne og folk som ikke tror på Gud, kan emnet «vanskelige» bibelord eller vanskelige begreper dukke opp.

Det kan handle om frelse eller fortapelse, eller de mer banale problemstillingene: Hvor kom Kains kone fra?
Kjernen i det bibelske budskapet er imidlertid ikke «vanskelig»; den er meget enkel.
Det handler om at Gud sendte sin sønn til verden for at alle mennesker skulle kunne bli frelst. Hvorfor Gud måtte sende Jesus for å frelse oss, er også til å forstå: Menneskenes synd hadde skapt avstand mellom Gud og oss.
Jesus kom for å lage en bro, slik at vi kunne bli frelst.
Det «vanskeligste» ved det å bli frelst, er kanskje å måtte innrømme at man trenger å bli frelst.
Vi vil jo helst klare oss selv.
Forfatteren Mark Twain sa det slik: «Jeg har ikke store problemer med de bibelordene jeg ikke forstår, men med dem jeg faktisk forstår!»
De som utfordrer meg til å tro.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Ny bibel?

«Har du den nye Bibelen?»

Spørsmålet gjaldt om man hadde skaffet seg den nyeste oversettelsen av «Bøkenes bok», men skapte samtidig noen refleksjoner.
Ordet «bibel» får en til å tenke på en tekst med autoritet; en tekst der «siste ord» i en sak blir slått fast.
Man legger derfor lista høyt dersom man gir ut en «mote-bibel» eller «quiz-bibel».
For kristne er det noe evigvarende over bibelordet, og man tenker gjerne at det har vært «det samme» til alle tider.
Det er både riktig og feil.
Om budskapet er det samme, er ikke ordene som formidler budskapet de samme til alle tider. Språket er dynamisk og endrer seg.
Men budskapet om Gud som skaper, Jesus som frelser og Ånden som veileder, er og blir det samme.
Løftene om velsignelse er de samme, akkurat som løftet om at Jesus en dag skal komme tilbake og hente alle sine.
I den forstand trengs det ingen «ny bibel».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK