La Gud se det først

Kong Hiskia, som levde på 700-tallet før Kristus, skiller seg ut blant kongene i Juda.

«Verken før eller siden har det vært hans like blant alle kongene i Juda. Han holdt seg nær til Herren og vek ikke fra ham» (2 Kong 18, 5).
Ved en anledning fikk han et brev fra en annen konge, der denne hånet både kongen, landet og Gud. Reaksjonen hans var denne: «Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt» (19,14).
Han ville Gud skulle lese brevet.
Kanskje kan vi lære noe av kong Hiskia?
Ofte fristes vi til å ordne opp på Guds vegne og svinger sverdet som Peter i Getsemane.
Det kan gå bra og det kan gå dårlig.
Lar man Gud «lese brevet» først, begynner man i rett ende.
«Så tar vi det derfra», er en klisjé som (fort) ofte brukes.
Å la Gud «lese brevet» er å begynne i rett ende.
Så kan man ta det derfra.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK