Å bære korset

En kristen mann drømte at han satt i et møte med Gud.

Han lurte på om han ikke kunne få et annet kors å bære enn den han hadde.
Han syntes det var så stort.
Gud lot ham prøve mange forskjellige kors.
Noen var for store og tunge, andre var for små.
Noen var altfor pene, andre var for stygge og klumpete.
Til slutt fant han ett.
«Dette korset tror jeg er passe for meg», sa han.

«Det er det korset du har hatt hele tiden», var svaret.
«Å bære sitt kors» er et kjent begrep for kristne mennesker.
Det er Jesus selv som bruker det i Lukas 14.
Det handler om hva det kan koste å følge Jesus: At venner forlater en, at man blir forfulgt, at man blir fengslet.
Mange kristne utsettes for lidelser som vi ikke kan forestille oss.
De bærer kors som er både større og tyngre enn det noen i trygge Norge opplever.
Men de bærer det.
Og de tror – som vi bør – at Gud ikke legger på dem mer enn de kan makte.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

La Gud se det først

Kong Hiskia, som levde på 700-tallet før Kristus, skiller seg ut blant kongene i Juda.

«Verken før eller siden har det vært hans like blant alle kongene i Juda. Han holdt seg nær til Herren og vek ikke fra ham» (2 Kong 18, 5).
Ved en anledning fikk han et brev fra en annen konge, der denne hånet både kongen, landet og Gud. Reaksjonen hans var denne: «Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt» (19,14).
Han ville Gud skulle lese brevet.
Kanskje kan vi lære noe av kong Hiskia?
Ofte fristes vi til å ordne opp på Guds vegne og svinger sverdet som Peter i Getsemane.
Det kan gå bra og det kan gå dårlig.
Lar man Gud «lese brevet» først, begynner man i rett ende.
«Så tar vi det derfra», er en klisjé som (fort) ofte brukes.
Å la Gud «lese brevet» er å begynne i rett ende.
Så kan man ta det derfra.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Kraft på avveier

De fleste av oss har opplevd kortslutninger i lamper eller andre elektriske apparater.

Ofte viser den som en gnist, og så blir det mørkt.
Enkelt forklart skjer en kortslutning når det oppstår en kontakt mellom to strømførende ledninger som ikke skal være der.
Dermed kommer den elektriske kraften på avveier.
Når det brukes tid på unyttige aktiviteter eller debatter, er det også en form for kortslutning.
Det fører til at kraft og energi kommer på avveier.
Et øyeblikks gnist kan nok oppstå, men så er det dødt.
Paulus skrev til de kristne i Korint: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1 Kor 2,2).
Ikke spissfindigheter, ikke ordkunst, men kjernen i evangeliet.
Da William Booth ble spurt om hva som var det viktigste i hans forkynnelse, svarte han bare dette: «Det blødende Guds Lam».
Ikke mer og ikke mindre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Om fjellet faller...

Under en høststorm i 1978 inntraff det som etter gammel folketro skulle innvarsle verdens undergang:

Den 16 meter høye kalksteinsformasjonen Skarreklit, ytterst i Jammerbugten på Nord-Jyllands kyst, brakk i to.
I dag står det bare en liten stump igjen av den (bildet).
At trær blåser over ende, er vi kjent med.
At klipper gjør det, er mer uvanlig.
Fjell skal stå fast, noe både ordspråk og bibelspråk hevder.
Fra vår egen historie kjenner vi forpliktelsen fra Eidsvoll: «Enig og tro til Dovre faller».
En av Jesu mest kjente lignelser handler om to menn som bygde hvert sitt hus.
Den ene bygde huset på sand, den andre på fjell.
Da stormen kom, var det huset på fjell som ble stående.
En kjent kristen sang sier det samme: «Du løftet meg opp av fordervelsens grav og satte mine føtter på fjell».
Som profeten sa: «For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg» (Jes 54, 10).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En brutt lås

I klassikeren «Jungelboka» leser vi om den svarte panteren Baghera som hadde vært fange i et bur.

En dag klarte han å ødelegge låsen som holdt buret stengt, og fra da av var ordene «den brutte lås som satte meg i frihet» den største verdi han kjente.
Bibelen har mange bilder på det å bli satt fri.
Salmisten sier om Gud: «Han berger deg fra fuglefangerens snare» (Salme 91, 3) – et bilde vi kjenner fra sangen «Snaren er sønder».

Paulus skrev til de kristne i Galatia: «Til frihet har Kristus frigjort oss» (5, 1).
Da panteren Baghera klarte å knuse låsen, lå styrken til dette hos ham selv.
Han gjorde et valg, brukte de kreftene han hadde til å slå mot låsen, og den gikk i stykker.
Å bli en kristen handler også om å ville noe.
Jesus har lagt alt til rette.
Tar man i mot ham, så blir man samtidig fri.
Denne friheten beskriver Paulus slik: «…men tjen hverandre i kjærlighet» (Gal 5, 23).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK